Protest piknik for mindre plast: innbyggere setter et skilt

Protest piknik for mindre plast: innbyggere setter et skilt

Over hele landet vil folk utvide piknikkhimlingene neste lørdag for å sette et kraftig skilt mot flommen av plast. I en imponerende kampanje etterlyser WWF Tyskland såkalte protestpiknik, som spenner fra Aachen i vest til Zittau i øst og i Wyk på Föhr til Lindau på Lake Constance. Initiativtakerne til kampanjen krever at den føderale regjeringen aktivt er forpliktet til en effektiv FN -avtale mot den økende plastforurensningen i havene.

Så langt er det rapportert om over 600 slik piknik i hele Tyskland, og mange deltakere har påtatt seg å gi avkall på engangsplast. Et bemerkelsesverdig aspekt er at hendelsene ikke bare foregår i intime familie og venner, men også større offentlige arrangementer er planlagt, for eksempel i Berlin foran det føderale kansleriet. Der forventer WWF et stort antall deltakere. 49 Privat piknik er registrert i hovedstaden alene.

En oppfordring til handling

Florian Titze, seniorpolitisk rådgiver ved WWF Tyskland, understreker viktigheten av disse protesthandlingene og sier: "Responsen viser at mange mennesker lar seg omringet av engangsplast overalt. De vil ikke at plastavfall skal belaste mennesker og natur." Dette understreker harmen som mange borgere føler om den nåværende disponible kulturen. Titze understreker at hver enkelt kan gi et bidrag til å takle disse problemene, men også referere til politiske tiltak som er nødvendige for å pakke plastkrisen ved roten.

Det viser at forhandlingene om en internasjonal FN -avtale mot plastforurensning, som skal fullføres i november, har stoppet. Titze advarer om at motstanden fra oljepromoteringsstater og produsentlobbyen hindrer fremgangen. "En FN -avtale er en nødvendighet for planeten," fortsetter Titze, og ber den føderale regjeringen møte miljøvennlige tiltak.

Hastigheten av situasjonen

Protest -piknikene finner sted samme dag som et ekstra forhandlingsmøte i Bangkok, som også finner sted for FN -avtalen mot plastforurensning. Dette kan symbolsk stå for det globale problemet og fokusere på haster med emnet. Deltakerne på piknik ser ikke bare seg selv som passive tilskuere, men ønsker også å delta aktivt i forhandlingene og kreve en klar linje i å håndtere plastkrisen.

Forpliktelsen og mobiliseringen av befolkningen illustrerer at presset på politikken vokser for å ta mer avgjørende skritt. Bølgen av hendelser som er under mottoet for å forlate plastavfall under mottoet, er et uttrykk for sosial endring mot mer miljøbevissthet og bærekraft. I stedet for å håndtere den nåværende situasjonen, oppfordrer WWF alle til å bli en del av denne bevegelsen og til å revurdere sin egen oppførsel.

Det gjenstår å se hvilke effekter disse landsomfattende handlingene vil ha på politiske beslutningstakere. WWF har gitt den føderale regjeringen en klar anmodning om å forplikte seg til et globalt anvendelig sett med regler som ikke bare er Tyskland, men også andre land. Det er en massemobilisering som ikke kan ignoreres, og det viser at innbyggerne ønsker å være aktiv del av løsningen.

et tegn på håp

Midt i alle utfordringene kan det sees at det ble opprettet en felles forpliktelse til plastavfall. Med protestpiknikene blir ideen levende som mange individer kan gjøre en forskjell sammen. Denne kollektive handlingen er ikke bare en form for protest, men også en kilde til håp som endringer i politikk og å håndtere planeten vår er mulig gjennom auditions og handling.

Politiske rammer for plastforurensning

Problemet med plastforurensning er ikke bare et miljøspørsmål, men også en kompleks politisk utfordring. Over hele verden produserer menneskeheten over 300 millioner tonn plast hvert år, og et betydelig volum kommer i havene. Tilgangen til rent vann og sunne naturtyper er i økende grad i fare. Tyskland, en gang en pioner i miljøspørsmål, blir møtt med utfordringen med å forene intern politikk og internasjonale avtaler.

Spesielt er forhandlingene på FN -nivå avgjørende for fremtidig håndtering av plast. Presset på land til å holde seg til bindingsavtaler øker, men ofte er økonomiske interesser - spesielt i oljeproduserende land som drar nytte av plastproduksjon - et hemmende element. For eksempel har land som USA og deler av Asia hatt strengere forskrifter i det siste, noe som forsinket fremgangen. Samspillet mellom disse politiske kreftene har en avgjørende innflytelse på i hvilken grad internasjonale retningslinjer kan implementeres for å redusere plastavfall.

Statistisk innsikt i plastproblemet

Gjeldende data illustrerer omfanget av plastforurensning. I følge en studie fra Ellen MacArthur Foundation fra 2021, forventes det at over 500 millioner tonn plastavfall vil bli generert årlig innen 2030 hvis ingen tiltak blir iverksatt. Dette inkluderer både emballasjematerialer så vel som produkter som er avhengige av tappesekk og engangsartikler.

I tillegg er en undersøkelse av markedsundersøkelsesinstituttet Ipsos at over 70 prosent av tyskerne er veldig opptatt av plastavfall og konsekvensene av miljøet. Denne bekymringen støttes også av regelmessig rapportering i media som øker bevisstheten om overbelastningen av havene. Et annet interessant aspekt er at mange mennesker er villige til å endre sin egen livsstil for å redusere plastavfall. Over 60 prosent av de spurte uttalte at de har redusert forbruket av disponibel plast de siste årene.

Historiske paralleller i miljøprotesten

Den kommende protestpiknik i Tyskland minner sterkt om tidligere miljøbevegelser. Et eksempel er "Earth Day", som først ble lansert i 1970 for å trekke oppmerksomhet til miljøspørsmål over hele verden. Disse hendelsene har bidratt til å fremme en bred offentlig debatt om relevante temaer som luft- og vannforurensning.

En betydelig forskjell mellom protestene på den tiden og den nåværende situasjonen er globalisert nettverk. Dagens protestkultur bruker sosiale medier for å oppnå større rekkevidde og mobilisere flere mennesker. Sosiale plattformer gjør det mulig for grupper å komme sammen over nasjonale grenser og kommunisere effektivt sammen. Den spesielle rollen til organisasjoner som WWF i mobiliseringen av sivilsamfunnet viser hvor viktig strategiske partnerskap er i dagens miljøpolitikk.

Kommentare (0)