Forbrytelser som beskyttelse: deportasjoner i det tyske rettsvesenet

Forbrytelser som beskyttelse: deportasjoner i det tyske rettsvesenet

I Tyskland er det bekymringsfulle tendenser som gir inntrykk av at alvorlige forbrytelser forblir ustraffet og gjerningsmennene er beskyttet mot deportasjon. Dette fører til en gåtefull situasjon der alvorlige forbrytelser som drap anses som en strategi for å unngå deportasjon. Saken om islamsk terrorist Issa El-H nylig. forårsaket en oppsving i Solingen. Han var ansvarlig for drapet på tre mennesker og burde teoretisk sett bli deportert til Bulgaria tidlig i 2023. I stedet dykket han og fortsatte sin kriminelle virksomhet.

De siste årene har mange saker blitt kjent der utenlandske gjerningsmenn kan forbli i Tyskland på grunn av alvorlige forbrytelser. Den syriske asylsøkeren Mohammed Daleel i 2016 tente på en bombe i Ansbach og skadet 15 personer, selv om hans asylsøknad allerede hadde blitt avvist. En annen sak er morderen Hussein K., som brutalt voldtok og myrdet studenten Maria Ladenburger i Freiburg i Freiburg i 2016. Gjerningsmannen hadde kommet til Tyskland som en mindre flyktning, selv om han tidligere hadde blitt dømt i Hellas.

alvorlige forbrytelser som en "beskyttende mekanisme"

Problemet strammes av det faktum at alvorlige forbrytelser i Tyskland ofte fungerer som en slags beskyttende mekanisme mot deportasjon. I tilfelle et drap, blir gjerningsmannen vanligvis varetektsfengslet og midlertidig utelukket fra deportasjonsprosessen. Dette forsterker insentivet for mennesker som frykter deres betegnelse, fortvilelse eller på grunn av deres forhistorie for ekstreme tiltak. Et spesielt kortfattet eksempel er tilfellet med Ibrahim A., en statløs palestinsk som drepte to personer på toget i januar 2023, selv om hans asylsøknad lenge hadde blitt avvist.

I den politiske diskusjonen diskuteres det ofte at de indre tyske myndighetene ripper av den faktiske omfanget av problemet i mørket. Databasen om voldelige forbrytelser fra mennesker som er forpliktet til å reise er utilstrekkelig og ofte ikke tilgjengelig. Ved henvendelser uttrykte forskjellige innenriksdepartementer i Tyskland at de ikke har noen pålitelig statistikk eller at de ikke kan gi noen informasjon om dette emnet. Et ansvarlig departement sa: "Dataene du ba om kan ikke bli representert i politiets kriminalitetsstatistikk." Dette viser et bekymringsfullt gap i åpenhet og ansvar.

Mangel på vilje til å komme tilbake og politikkens rolle

Et annet kritisk aspekt er mangelen på vilje til politikk til å finne klarere løsninger. Etter drapene i Solingen diskuterer politikere mulige prosedyrer for å deportere gjerningsmenn som Issa El-H. Men mange av de nødvendige trinnene forblir ufullstendige. Interiørdepartementene ser ikke ut til å være nok til å lage en forebyggende data- og informasjonsinnsamling for å finne ut hvor mange voldelige lovbrudd som ble begått av mennesker som skulle bli deportert. Så lenge disse dataene ikke blir samlet inn, forblir problemet usynlig og kan ikke adresseres effektivt. Publikum forventer at myndighetene og politikken vil ta ansvar for å unngå slike hendelser i fremtiden.

I denne sammenhengen er sammenligninger med andre land også relevante, for eksempel det forferdelige "IKEA -drapet" i Sverige i 2015, der en afghansk asylsøker sto opp etter tidligere avslag på oppholdstillatelser. Disse hendelsene illustrerer det presserende behovet for å vurdere en systematisk prosedyre mot gjerningsmenn som er forpliktet til å forlate, spesielt hvis de allerede er en kriminell journal på grunn av vold.

I omfanget av at alvorlige forbrytelser i Tyskland ikke blir påfølgende påfølgende, krever en grunnleggende gjennomgang av det eksisterende regelverket og mer intensivt samarbeid mellom de forskjellige politiske og myndighetene. Dette er den eneste måten å oppnå positive endringer som beskytter både ofrene og samfunnet som helhet.