Konstanz-advokat rapporterer Dobrindt: Asylloven under lupen!

Konstanz-advokat rapporterer Dobrindt: Asylloven under lupen!

Spørsmålet om asyl og migrasjon fortsetter å forårsake heftige debatter i Tyskland. Det meldte Konstanz-advokaten og SPD-politikeren i dag Andreas Hennemann at han har inngitt en straffeklage mot den tyske forbunds innenriksminister Alexander Dobrindt (CSU) og mot Dieter Romann, presidenten for det føderale politihovedkvarteret. Hennemann argumenterer for at dagens avvisninger av de som søker beskyttelse ved grensene er ulovlige og bryter gjeldende lov. Han viser til en kjennelse fra forvaltningsdomstolen i Berlin, som allerede har erklært avvisning av asylsøkere i Tyskland for ulovlig.

Striden om avslag har dype røtter. I begynnelsen av mai 2025 initierte Dobrindt et dekret som skulle gjøre det føderale politiet i stand til å avvise asylsøkere ved grensene uten å sjekke dem. Dette ble gjort ved å påberope seg en nødklausul, som imidlertid av mange eksperter blir sett på som et brudd på Dublin-forordningen. Forvaltningsdomstolen i Berlin gjorde det også klart i en fersk dom at avvisning av asylsøkere ikke må skje uten å gjennomføre Dublin-prosedyren. Dette ble gjort av WDR tatt opp som et stort problem i håndhevelsen av tysk asylpolitikk.

Dommen fra Berlin Administrative Court

Forvaltningsrettens dom, datert LTO er sitert, skapte ikke bare en klar juridisk situasjon, men stilte også sterkt spørsmål ved den føderale regjeringens argumenter. Retten beskrev at avslag ved grensen ikke var tillatt uten forsvarlig behandling av asylsøknadene. Dobrindt beskrev dommen som en «enkeltsaksavgjørelse», som Hennemann ser på som en bagatellisering. Han ser på rettens avgjørelse som bindende og krever at Dobrindt og Romann stilles til ansvar.

Spenningen rundt migrasjonspolitikken er også drevet av interne hensyn i den føderale regjeringen. Mens Dobrindt holder seg til sin linje, tar kansler Friedrich Merz (CDU) allerede opp de praktiske konsekvensene av kjennelsen. Han gjorde det klart at avslag er mulig innenfor rammen av eksisterende europeisk lov, men ser også behovet for å kaste mer lys over problemstillingen.

Fremtiden for grensepolitiet i Tyskland

Et annet aspekt som vekker debatten rundt migrasjonsspørsmålet er kravet om mer grensepolitipersonell. Politiets fagforeninger etterlyser ansettelse av ytterligere 3.000 til 10.000 personell, mens opprørspoliti også settes inn intensivt i grenseområdet. Andreas Roßkopf, lederen av det føderale politiet, advarte imidlertid om at de omfattende kontrollene ikke lenger kunne opprettholdes dersom løsninger ikke ble funnet snart.

Situasjonen ved grensene er fortsatt spent. Mer enn 1000 opprørspoliti er allerede utplassert for å håndtere utfordringene med migrasjon. Merz har varslet at han vil fortsette kontrollen ved de indre grensene, i hvert fall inntil situasjonen ved de ytre grensene forbedres betydelig. En annen konflikt som dukker opp fra den nåværende utviklingen er den om det rettslige grunnlaget som den føderale regjeringen baserer seg på. EUs rettssituasjon er klar her, og Dobrindts henvisning til en nødsituasjon kan vise seg å være problematisk.

Totalt sett står tysk asylpolitikk ved et veiskille. Det gjenstår å se om avslagene er juridisk holdbare eller snart vil være den neste dominoeffekten i en allerede skjør migrasjonssituasjon. En ting er sikkert: Diskusjonen er langt fra over.