Merkenichs kloakkslambrenningssystem: Innbyggers protester og første trinn

Leverkusen: Kloakkslam Köln og Bonner skal brennes vest for Leverkusen

I byen Leverkusen er det et kontroversielt prosjekt: byggingen av et avløpsanlegg for kloakk i Merkenich, ikke langt fra Oil Harbor, har allerede ført til diskusjoner og motstand. Merkenich Citizens 'Initiative uttrykker bekymring for dette anlegget, som bare er tre kilometer fra Wiesdorf. Leverkusen kan lide av utslippene av anlegget, spesielt i West Wind, siden byen er i eksosflagget. Den nåværende prosessen for å sende inn motsetninger gir innbyggerne muligheten til å høre deres stemmer.

Köln-Nord-regionen, som også inkluderer Leverkusen, har utviklet seg til et viktig senter for avfallsforbrenning. At store mengder søppel og farlig avfall allerede er brent, reiser spørsmål om luftkvalitet og mulige helseeffekter på innbyggerne. I det urbane området er köln -søppeloppvarmingsenheten, som behandler det meste av søpla fra Köln og påstander fra operatøren, at forurensningsutslippene fra skorsteinen er lavere enn verdiene som faktisk eksisterer i den omgivende luften.

Det planlagte prosjektet for forbrenning av avløpsslam blir utført av Stadtwerke Köln og den føderale byen Bonn i samarbeid og er ment å tilby en løsning for avhending av det gjenværende avfallet fra avløpsbehandlingsanleggene. Historisk sett ble kloakkslam tidligere gjæret i rivaler og brukt i felt, som nå er forbudt. Praksisen med å brenne våt gjørme er uvanlig, men mulig på grunn av det høye karboninnholdet i gjørmen. Under forbrenningsprosessen reduseres vanninnholdet i slammet ved oppvarming, noe som fører til en vektreduksjon.

På det planlagte stedet skal gjørmeovnen kunne brenne 156 000 tonn kloakkslam årlig ved en temperatur på 850 grader, med strøm oppnådd gjennom en turbin. I følge de foreliggende rapportene skal utslippene klassifiseres som lave, systemet sies å fungere stort sett i stor skala. Likevel gjenstår den logistiske utfordringen at en stor del av kloakkslammet, spesielt fra Köln, skal leveres på veibanen, som har potensielle problemer for innbyggerne i området.

Den kommende igangkjøringen av systemet i 2029 reiser både økonomiske og miljømessige spørsmål. Selv om det allerede er omfattende planer om å levere kloakkslam, blir implementeringen i offentligheten sett kritisk sett. Det gjenstår å se i hvilken grad prosjektet kan få samtykke fra innbyggerne og hvilke tiltak som blir iverksatt for å minimere de potensielle negative effektene.