Stuttgart 21: Leksjoner fra den mest klimavennlige katastrofen

Stuttgart 21: Leksjoner fra den mest klimavennlige katastrofen

Det gigantiske jernbaneprosjektet "Stuttgart 21" har kommet overskrifter igjen og igjen de siste årene, men ikke på grunn av dets glatte løping. Med de første kostnadene på 4,5 milliarder euro i 2009, har budsjettet nå økt til anslagsvis elleve milliarder euro. Den planlagte igangkjøringen ble opprinnelig planlagt for 2019, men ble utsatt til slutten av 2025. Den ekstra forsinkelsen skyldes først og fremst problemer med digital teknologi som skulle erstatte konvensjonelle signaler.

Et annet problem forbundet med Stuttgart 21 er forbindelsen til Gäubahn, som går fra og til sang og Zürich. Den planlagte omveien via Stuttgart-Vaiingen truer stillhet for Gäubahn. Dette vil bety at reisende måtte endre seg til et tunnelprosjekt og et stoppested på flyplassen er fullført, noe som burde være tilfelle i 2032 tidligst.

Kritikken av Stuttgart 21 refererer ikke bare til den økonomiske dimensjonen til prosjektet, men også til virkningene på miljøet. State Nature Conservation Association (LNV) frykter en økning i veitrafikk hvis Gäubahn blir avbrutt. LNV har bedt det føderale jernbanekontoret om å endre en plan for å forhindre dette.

Et sentralt aspekt av diskusjonen om Stuttgart 21 er fortsatt mangelen på klimaregulering av prosjektet. Til tross for den økende betydningen av miljøvern, ser det ikke ut til at politiske beslutningstakere lærer av feilene i Stuttgart 21. Det vises at politikk fortsetter å investere høye summer i kontroversielle prosjekter i stedet for å forbedre den eksisterende infrastrukturen.

Totalt sett illustrerer debatten om Stuttgart 21 utfordringene som Tyskland står overfor bærekraftig Infrastruktur når det gjelder bærekraftig infrastruktur. Argumentet om Gäubahn og klimaforskriften i det overordnede prosjektet reiser viktige spørsmål om langsiktig orientering av transport og miljøpolitikk.