Pensjonsplaner for den føderale regjeringen i koalisjonsavtalen | Personlig

I koalisjonsavtalen mellom CDU/CSU og SPD er det tatt hensyn til betydelige endringer i pensjonssystemet, men uten å gjøre betydelige justeringer på standardalderen. Dette er spesielt relevant fordi den gjennomsnittlige forventet levealder i Tyskland kontinuerlig øker, noe som forverrer utfordringene i pensjonsfinansiering.

Demografisk utvikling og pensjonsreferanser

Pensjonsreferansetidene har utvidet seg over flere tiår. Dette representerer en økning i arbeidstiden, mens fødselsraten samtidig har gått ned kontinuerlig. Demografisk endring betyr at færre og færre må betale for et økende antall pensjonister, noe som kan utløse en ubalanse i pensjonsforsikring på lang sikt. I 2023 registrerte Tyskland et fødselsunderskudd på nesten 340 000 mennesker, noe som forsterker behovet for sosiale og politiske tilpasninger.

Fiskale utfordringer og skattestilskudd

Finansieringen av pensjonsforsikringen foregår hovedsakelig gjennom et tilknytningssystem der den yngre generasjonen finansierer pensjonene til de eldre generasjonene. Det økende skattesubsidiet for lovfestet pensjonsforsikring forventes å fortsette å vokse de kommende årene. I 2024 var dette allerede over 110 milliarder euro, som tilsvarer rundt 23 prosent av det totale føderale budsjettet. Prognoser indikerer en betydelig økning i trygge bidrag, noe som kan sette den yngre generasjonen på lang sikt sette den økonomiske stabiliteten til den yngre generasjonen på lang sikt.

Planlagte reformer og insentiver

Koalisjonen er forpliktet til å sikre pensjonsnivået og skape insentiver for lengre arbeid. Dette inkluderer nye muligheter for ytterligere inntekter som gjør det mulig for pensjonister å motta skattefri ekstra godtgjørelse under pensjonen. I tillegg bør forskriftene for arbeidsledighet fra eldre arbeidere være avslappet med tidligere arbeidsgivere for å lette tilbake til yrkeslivet.

Langvarige perspektiver og generasjonsløsninger

Forslag for å øke standardalderen er ennå ikke diskutert, men alternative tilnærminger blir diskutert som gir en tilpasning av pensjonskravene og mer fleksibel håndtering av bidragene. En diskusjon om generasjons egenkapital blir avgjørende for å opprettholde tillit til det velstående systemet. De nye tiltakene skal ikke bare møte de nåværende utfordringene, men også presentere en bærekraftig løsning for fremtidige generasjoner.

Oppsummert kan det sies at pensjonsplanene i koalisjonsavtalen inneholder viktige tilnærminger for å reformere pensjonssystemet, men savner et modig skritt mot en bærekraftig og generasjonsløsning.