Tiggeri i Tyskland: Fattige mennesker kjemper for verdighet og overlevelse!

Tiggeri i Tyskland: Fattige mennesker kjemper for verdighet og overlevelse!

I gatene i våre storbyer, inkludert Köln, blir tigging i økende grad en hverdagsrealitet. Folk som Claude og Cecilia, som en gang levde normale liv, kjemper ikke bare for å overleve, men også for sin verdighet. Som ARD mediebibliotek rapporterer, til tross for sin velstand, er Tyskland et sted hvor økonomiske vanskeligheter og tigging har blitt normen.

Claude hadde en solid jobb før korona-pandemien, Cecilia oppdro seks barn. I dag er begge på gata og teller hver cent og euro mens de opplever både hjelpsomhet og ekskludering. "Brødet på bordet ditt er resultatet av andres innsats," kan man si, men mange ignorerer virkeligheten bak disse ansiktene.

En usynlig fattigdom

Spørsmålet om hjemløshet går gjennom byene våre som en skygge. Det hevdes at Tyskland bare har noen få hjemløse, men dette er ikke hele sannheten. Høyt Statista Ved inngangen til 2024 bodde rundt 532 000 mennesker uten fast bolig; inkludert rundt 47 300 hjemløse. Mange av disse menneskene forblir usynlige for samfunnet, bor i kollektiv bolig eller hos slektninger. Spesielt i store byer er restanse på husleie, som ofte er drevet av stigende leiepriser, hovedårsaken til at du mister leiligheten din.

Et sjokkerende tall – over 65 prosent av de hjemløse var uten egen bolig i mer enn ett år. Disse menneskene møter ikke bare utfordringen med å overleve, men også helseproblemer og samfunnets stigma. Over to tredjedeler av dem har opplevd vold; mange sliter også med avhengighetsproblemer, som ofte gir den eneste flukt fra deres grusomme virkelighet.

Tigging som en overlevelsesstrategi

I Berlin, hvor tigging er spesielt utbredt, forklarer sosialarbeider Anna-Sofie Gerth at tigging har endret seg de siste årene. Høyt Deutschlandfunk-kultur Nye former for tigging har dukket opp, det være seg fra gateavisselgere eller flaskesamlere. Disse menneskene prøver å tjene til livets opphold – ofte under tøffe forhold.

Det er historier om mennesker som Ronny (33), som har bodd på gata i ni år og tjener mellom 10 og 30 euro om dagen. Til tross for utdannelsen som gartner, ser han knapt noen hjemløse med skole- eller yrkesutdanning. Helsen til tiggere er ofte kompromittert og mange av dem ønsker å flykte fra situasjonen, men kjemper mot indre og ytre motstand. Klaus, 63, selger gateavisen «Motz» for å tjene litt ekstra penger, mens han må følge vanlige husholdningsregler for å bli akseptert.

Hjemløshet og tigging er utfordringer som på en eller annen måte gjenspeiler verdiene i samfunnet vårt. Reaksjonene er delte: Noen viser medfølelse, mens andre oppfordrer til tiggeforbud. Temaet bringer med seg komplekse spørsmål om sosial rettferdighet, samfunnsansvar og rettssituasjonen. Det er uheldig at de svakeste blant tiggerne ofte får minst støtte.

I en by som fortsetter å vokse og hvor boligene blir dyrere og dyrere, gjenstår spørsmålet: Hva kan vi gjøre for å hjelpe disse menneskene og høre stemmene deres? En refleksjon over våre verdier og våre handlinger synes påtrengende nødvendig.