Hvorfor den varmeste timen på dagen ikke kommer før på kvelden!

Hvorfor den varmeste timen på dagen ikke kommer før på kvelden!

I sommervarmen tenker du ofte at middag er den varmeste tiden. Mange tror at de maksimale temperaturene nås direkte ved solens høyeste posisjon. Men dette er en vanlig misforståelse, som den tyske værtjenesten (DWD) presiserer: Temperaturmaksimumet inntreffer vanligvis mellom 17.00 og 18.00, lenge etter at solen har nådd sitt høydepunkt rundt 13.30. Resultatet? En uventet varme, spesielt om kvelden.

Hvordan oppstår denne sesongmessige forsinkelsen? Svaret finnes i varmelagringen av grunn og luft. Mens solen skinner, varmer den ikke bare opp luften, men også jordoverflaten. Denne lagrede varmen frigjøres deretter videre i løpet av timene, noe som gjør at den oppfattede varmen forblir høy selv etter solnedgang. Dette er viktig for oss fordi selv om solen mister intensitet, kan kveldene fortsatt være veldig varme.

Temperaturmaksima i detalj

En titt på været i Tyskland viser at juli statistisk sett er den varmeste måneden. Mens solen står på sitt høyeste i juni, har jorden allerede lagret varmen i juli og slipper den ut. Disse observasjonene bekrefter forklaringene til eksperter som Hans Schipper, som understreker at temperaturmaksimene ikke oppstår umiddelbart på det høyeste nivået av solinnstråling, men først når alt har varmet seg skikkelig opp.

I tillegg kan det observeres at om vinteren nås maksimumsverdiene mellom 13.00 og 14.00, mens om sommeren faller denne tiden til rundt 16.00 og 17.00. Dette reiser et interessant spørsmål: Når er den kuleste tiden på dagen? Overraskende nok er dette ikke ved midnatt eller rett før soloppgang, men faktisk senere, ettersom natten fortsetter å avkjøles til de første solstrålene varmer opp jordoverflaten igjen.

Værfenomener og deres tolkning

Værvitenskap er en eldgammel kunst som har antatt fascinerende former gjennom århundrene. Folk har alltid brukt naturlige tegn for å forutsi vær. Enten det er dugg om morgenen som indikerer en solrik dag eller maurene som gjemmer seg i dårlig vær, har naturen sine egne tegn. Værformler som rimer, også kjent som «bonderegler», ble utviklet i middelalderen og blir fortsatt samlet inn og forsket på i dag.

Vitenskapen har systematisert alle disse observasjonene. Skyformer er et eksempel på hvordan vi kan tolke værhendelser. Forskere klassifiserer skyer i forskjellige kategorier, fra høye cirrusskyer, som indikerer en varmfront med regn, til skyer med lav stratus. Denne skyklassifiseringen, sammen med moderne meteorologi, som har utviklet seg siden moderne tid med utviklingen av nye måleinstrumenter som termometre og barometre, viser hvor langt vi har kommet.

Takket være fremskritt innen teknologi, fra satellittbilder til radarstasjoner, kan meteorologer nå lage værmeldinger opptil en uke i forveien med opptil 90 % nøyaktighet. Dette er en helt annen vind når man tenker på hvor vidtrekkende værpåvirkningen er på hverdagen vår.

Været er fortsatt et fascinerende tema som utfordrer og overrasker oss hver dag – og som alltid: værmelding er både kunst og vitenskap!