Unge røvere i Bremen: Fattigdom og rømning blir til kriminalitet
Innsikt i bakgrunnen til unge ranere i Bremen: Intervjuer om migrasjon, kriminalitet og identitet siden 2024.

Unge røvere i Bremen: Fattigdom og rømning blir til kriminalitet
Når vi snakker om dagens utfordringer i Köln og utover, finner vi gjentatte ganger kontaktpunkter mellom migrasjon og kriminalitet. En spesielt avslørende sak kommer fra Bremen, der reporter János Kereszti brukte et år på å undersøke verden til de såkalte "unge røverne". Denne gruppen, som består av unge migranter, frarøver folk for å få verdisaker som gullkjeder, klokker og mobiltelefoner. Kereszti beskriver hvordan Mohamed (20) og Jawad (19), begge av nordafrikansk opprinnelse, kom til Europa for å flykte fra fattigdom og mangel på utsikter i hjemlandene og ble kriminelle der, blant annet for tyveri og forsøk på grov kroppsskade. Begge gikk så dårlig at de til slutt måtte i fengsel, noe de ikke legger skjul på i historiene sine.
Etter at Mohamed nylig ble løslatt fra fengselet, ønsket Kereszti å fortelle historien sin og utforske bakgrunnen for forbrytelsene som er beskrevet. De to unge mennene, som tok lange reiser gjennom Europa uten foreldrene, ser seg selv delvis som ofre, men innrømmer også sine forbrytelser. Til tross for deres sjokkerende virkning, er det bemerkelsesverdig hvor sterkt behovet for å bli hørt er.
Bakgrunner og triggere
En liten andel av migrantene begår faktisk forbrytelser, men Keresztis forskning viser at mange faktorer fører til atferden deres. Ifølge funnene til Federal Agency for Civic Education har unge mennesker med migrantbakgrunn ofte en høyere tendens til å begå kriminalitet, men dette bør ikke sees på som migranters eneste problem. Et sentralt poeng her er at levekår, som fattigdom og stressende sosiale sammenhenger, har stor innflytelse på atferd.
Det er observert en økning i kriminalitet blant lokal- og innvandrerungdom, særlig siden 2022. Voldskriminalitet, som ofte er knyttet til konflikter i bofellesskap blant flyktninger, er også et viktig aspekt i debatten. Men behovet for bedre utstyr i skoler og barnehager er også essensielt for igjen å fokusere på integrering av disse barna og for å hindre dem i å forfølge kriminelle liv.
Offentlig oppfatning og statistikk
Offentlig frykt for integrering og sikkerhet forsterkes av rapporter om forbrytelser begått av innvandrere. Politiets kriminalitetsstatistikk viser at migranter er overrepresentert, men dette kan også tilskrives en rekke demografiske faktorer. Det som er interessant er at voksne blant migranter som har tilgang til arbeidsmarkedet sjelden begår kriminalitet. Dette funnet tyder på at med bedre utsikter reduseres risikoen for å falle inn i kriminalitet.
Statistisk sett utgjør innvandrere rundt 8,8 % av de mistenkte, selv om deres andel av befolkningen er rundt 4 %. Konseptet med ungdomskriminalitet, særlig blant 12 til 15 åringer, har økt de siste årene og viser at dette problemet må tas opp snarest.
Samlet sett er det faktum at den generelle kriminaliteten i Tyskland har vært stabil eller avtatt siden 2019, til tross for de ovennevnte økningene i enkelte områder, et positivt tegn. Det gjenstår imidlertid å håpe at integrering og forbedring av levekårene til migranter vil bli ytterligere fremmet for ikke bare å yte rettferdighet til individuelle skjebner som Mohamed og Jawad, men også for å gi samfunnet som helhet et tydelig tegn på håp.
Intern sikkerhet er ikke bare et spørsmål om lover og politi, men også om sosiale forhold, utdanning og perspektivskaping. Dette angår oss alle.