Den kontroversielle frigjøringen: Som Tyskland omdefinerte 8. mai

Den kontroversielle frigjøringen: Som Tyskland omdefinerte 8. mai

Lüneburg, Deutschland - 14. mai 2025 vil debattene om tysk historie og spesielt 8. mai 1945, da det nasjonalsosialistiske regimet ble avsluttet av de allierte, nok en gang bli diskutert intenst. En nåværende undersøkelse av 27. mars viser at over halvparten av tyskerne ønsker en slutt på tidligere debatter. Oppfatningen om at mange respondenter mener at det bare var noen få nazistiske kriminelle, og flertallet ikke skyldes er spesielt påfallende. Disse vurderingene kommer på et tidspunkt da historikere og statsvitere kritisk stiller spørsmål ved Tysklands rolle og ansvaret for nazistenes styre.

Thomas Kück, en fremtredende representant for denne diskusjonen, understreker behovet for å stille spørsmål ved ideen om en endelig linje. Han viser til de forskjellige historiske opplevelsene i Øst- og Vest -Tyskland, som har sterk innflytelse på oppfatningen av frigjøringen. Spesielt opplevde mange kvinner i øst ikke vold som en frigjøring og skapte dermed en dypere dimensjon i minnene fra denne tiden.

frigjøringen og dens forskjellige oppfatninger

Tobias Lenz gjør det klart at Tyskland ikke ble frigjort fra fascisme 8. mai 1945, men av de allierte. Lenz ser unntaket som et utgangspunkt for en suksesshistorie som også er knyttet til det internasjonale ansvaret i Tyskland, inkludert europeisk integrasjon og forekomsten av folkeretten og retten til å eksistere i Israel. Disse synspunktene kombineres med Kücks psykoanalytiske perspektiv, som snakker om en frigjøring av det "demoniske onde" i det nazistiske systemet.

Diskusjonen med publikum belyser at frigjøringen i krigen ofte var voldelig og ikke oppfattet som sådan, spesielt i Øst -Tyskland. 8. mai 1945 oppfatter mange tyskere som begynnelsen på en lang frigjøringsprosess, som reiser det sentrale spørsmålet om ansvaret for dagens studentgenerering. En historisk refleksjon viser at slutten av krigen i Tyskland ble oppfattet som et nederlag på den ene siden, men på den andre siden også som en frigjøring fra et totalitært diktatur. Denne ambivalensen gjenspeiles i forskjellige sosiale fortellinger.

Minnekultur og aktuelle utfordringer

80 år etter andre verdenskrig står kulturen for hukommelsen overfor nye utfordringer. Samtidige vitner som ikke var barn i 1945, blir sjeldne, noe som gjør det vanskelig å formidle denne kritiske perioden. Historisk revisjonistiske aktører som i økende grad identifiserer seg med nasjonalsosialistisk politikk viser hvor viktig det er å utvikle et klart hukommelse og holdning. I følge et blogginnlegg fra PRIF viser en undersøkelse at et flertall av tyskerne er villige til å sette en "konklusjon" blant forbrytelsene i det nazistiske regimet. Denne utviklingen er bekymringsfull og indikerer en krypende revisjon av kulturens kultur.

8. mai 1945 er offisielt anerkjent som frigjøringsdagen, men dagen forblir ikke en lovlig ferie i Tyskland, som fortsetter å gjenopplive diskusjonen om dens sosiale betydning og tilhørende minnepraksis. I DDR ble denne dagen feiret som en "frigjøringsdag", men i den tidlige føderale republikken var minnet lenge formet av stillhet.

Mangfoldet i samfunnet krever en konkretisering av minnetro for å oppfylle forskjellige perspektiver. I denne sammenhengen er etterspørselen å anerkjenne 8. mai som en landsdekkende ferie. Stemmer som Esther Bejarano, som ba om denne anerkjennelsen i 2020, viser at debatten om fortidens arkiver og deres betydning for nåtiden er uforminsket.