Klimaendringer: Mer enn varme! Studenter lider av angst

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Artikkelen belyser effektene av klimaendringer på mental helse i Hamburg, spesielt blant studenter. 23. juni presenteres undersøkelsesresultater som tar for seg klimafrykt og dens effekter.

Der Artikel beleuchtet die Auswirkungen des Klimawandels auf die psychische Gesundheit in Hamburg, insbesondere bei Studierenden. Am 23. Juni werden Umfrageergebnisse präsentiert, die Klimaangst und deren Auswirkungen thematisieren.
Artikkelen belyser effektene av klimaendringer på mental helse i Hamburg, spesielt blant studenter. 23. juni presenteres undersøkelsesresultater som tar for seg klimafrykt og dens effekter.

Klimaendringer: Mer enn varme! Studenter lider av angst

I dagens verden er klimaendringer et tema som sannsynligvis ikke virker nytt for deg. En nylig publisert artikkel av Hamburg.de viser at effektene av global oppvarming ikke bare legger stor belastning på naturen, men også på helsen vår. Spesielt psykisk helse lider under klimaendringene. Dette viser også de alarmerende resultatene fra en undersøkelse fra Hamburg University of Applied Sciences (HAW), ifølge at nesten halvparten av studentene lider av klimarelatert frykt.

Klimaendringer forårsaker mer intense hetebølger og hyppigere ekstremnedbør, som ikke bare endrer været, men også direkte påvirker psyken vår. Disse ekstreme værhendelsene, som flom og tørke, forårsaker enormt psykisk stress for mange mennesker. Studien «Climate Change and Student Health» (KLIM MENT) viser at den stressende hverdagen ved mange universiteter også forverres av det stadige oppgjøret med konsekvensene av klimaendringene.

Psykisk stress forårsaket av ekstremer

Men hva er det egentlig som plager oss? Høyt PMC Klimaendringer kan føre til en økning i psykiske lidelser som depresjon og angstlidelser. Nye syndromer, som klimaangst eller solastalgi, truer. Solastalgia beskriver følelsen av å sørge over tapt boareal og rammer spesielt de menneskene som opplever endringer i sine kjente omgivelser. En direkte konsekvens er følelsesmessige reaksjoner som hjelpeløshet, som utløses av den konstante trusselen om naturkatastrofer.

Effektene er ofte drastiske. Hetebølger fører for eksempel ikke bare til fysisk helserisiko, men kan til og med øke tilbøyeligheten til vold og selvmord. Mange opplever symptomer på posttraumatisk stresslidelse (PTSD) etter ekstreme værhendelser, som orkanen Katrina. Presset på psykisk helse øker ytterligere av de forutsagte økonomiske krisene, matmangelen og migrasjonen som ofte følger med disse endringene.

Ressurser for fremtiden

Hvordan kan dette motvirkes? Eksperter anbefaler å styrke forebyggende tiltak i psykiatrisk omsorg. Det føderale miljøbyrået påpeker at ikke alle mennesker er like påvirket av de psykiske konsekvensene. Det er derfor viktig å identifisere risikogrupper og lage hensiktsmessige tilbud. Psykiatrisk opplæring og videreutdanning må også utvides til å omfatte kunnskap om klimaendringer og deres helsekonsekvenser.

Et annet skritt i riktig retning kan være satsingen på klimavennlige tiltak i psykiatrien. Den tyske foreningen for psykiatri og psykoterapi (DGPPN) har for eksempel forpliktet seg til klimanøytralitet innen 2030 og krever tilpasning til utfordringene med klimaendringer.

23. juni 2025 vil resultatene av HAW-studien bli presentert som en del av et nettbasert arrangement fra 10:00 til 12:00. Registreringer er allerede mulig. Fra 1. juli 2025 vil en detaljert artikkel om HAW-studien bli publisert på «Science made in Hamburg».

Hold øye med disse temaene, for klimaendringer er ikke bare et miljøproblem, men også et helseproblem for samfunnet som helhet – og vi er alle oppfordret til å jobbe med det!