Iranere i Kassel: Krig som håp eller frykt for regimet?

Iranere i Kassel: Krig som håp eller frykt for regimet?

Konflikten mellom Iran og Israel har også skapt begeistring i Tyskland, spesielt i det iranske samfunnet. I Kassel er det for eksempel mer enn 1100 iranere som identifiserer seg med dagens utvikling i ulik grad. Mange av dem har et håp om regimeskifte i Iran, samtidig som noen er redde for offentlig å gå inn for disse synspunktene. Khaled Mohtadi, en 81 år gammel iransk eksil, har sterkt mistet kontakten med Iran på grunn av mullahenes regimes strenge kommunikasjonsrestriksjoner. Siden han kom til Tyskland i 1985, har situasjonen i hjemlandet endret seg dramatisk, og stigende matpriser er bare ett aspekt.

Leila Mohtadi, Khaleds datter, som jobber for migrantorganisasjoner og er medlem av Foreigners' Advisory Board, oppsummerer bekymringene til iranere i Tyskland. "Vi lever i konstant frykt for represalier fra regimet," sier hun. Det iranske regimet har ført krig mot Israel i flere tiår, som har funnet en bekymringsfull eskalering i de nåværende angrepene. Leila ser et sterkt ønske om frihet – spesielt blant de yngre generasjonene i Iran – og er overbevist om at den islamske republikken ikke vil overleve denne krigen. I tillegg faller bekymringene for sivile tap i Israel sammen med det økende ønsket om stabilitet.

Reaksjonen til diasporaen

Meningene om Israels angrep er delte i den iranske diasporaen. Noen, spesielt monarkister, støtter militæraksjoner mot det iranske regimet, mens andre, som den iranske doktorgradsstudenten Navid, som kritiserer regimet sterkt, avviser tydeligvis bombingene av sivile. "Det iranske folket ønsker ikke å bli frigjort utenfra, de kjemper mot sine undertrykkere," understreker Neda Paiabandi, en kurdisk kvinne som er aktivt involvert i organisasjonen "Woman Life Freedom Unity".

I mellomtiden uttrykker også Vitaly Kivsh, en jødisk tysk-israeler, sin støtte til Israels angrep. – Styrtet av regimet i Teheran er av felles interesse for både Israel og det iranske folk, sier Kivsh, og erkjenner behovet for at begge samfunnene i Tyskland jobber sammen i solidaritet for ikke å forverre konflikten ytterligere. Naomi Tamir, en student, er bekymret for de humanitære konsekvensene, men mener et forebyggende angrep er uunngåelig for å sikre hennes egen sikkerhet.

Langsiktige perspektiver på konflikten

Analysen av dagens utvikling advarer om at situasjonen raskt kan forverres. Israel forfølger militær-teknologisk overlegenhet, men kan ikke garantere at det vil slå iranske militære installasjoner avgjørende. Potensialet for at konflikten kan spre seg regionalt er stort. Israels statsminister Benjamin Netanyahu har gjort det klart at denne konflikten vil vare så lenge den trenger. I mellomtiden lider Iran store tap og vurderer å justere sin krigsstrategi. Iran kan forsøke å gjøre konflikten enda mer mangfoldig og smertefull for regionen, blant annet ved å blokkere den strategisk viktige Suez-kanalen, hvor 20 % av verdens olje transporteres.

Samlet sett virker en diplomatisk løsning langt unna. Irans utenriksminister har signalisert at Iran ville stoppe sine angrep hvis Israel gjorde det samme. Men det er foreløpig ingen reelle diplomatiske initiativ i sikte som kan berolige denne konflikten. USA på sin side observerer situasjonen med en viss velvilje overfor en militær svekkelse av Iran, noe som kan forsterke spenningen mot regimet. Imidlertid kan det israelske lederskapets håp om at det iranske folket vil reise seg mot mullahenes regime forbli uoppfylt på lang sikt.