Wiesbaden på grensen: Mangel på kommersiell plass truer bedrifter og vekst!

Wiesbaden på grensen: Mangel på kommersiell plass truer bedrifter og vekst!

Den økonomiske situasjonen i Wiesbaden ser dyster ut når det gjelder tilstrekkelig med kommersiell plass. I følge en fersk rapport fra FAZ Selskaper lider av en "skarpende mangel på kommersiell plass". Utfordringene som skyldes mangel på plass kan sette byens vekst i fare. Nesten 150.000 ansatte er i dag ansatt i Wiesbaden, og handelsskattebetalingene til lokale selskaper utgjør imponerende 471 millioner euro, som utgjør over en fjerdedel av kommunebudsjettet på rundt 1,7 milliarder euro.

Totalt sett er bare fem prosent av arealet i Wiesbaden tilgjengelig for handel og industri, noe som ikke er tilstrekkelig med tanke på de 29 eksisterende kommersielle områdene med et samlet areal på nesten 600 hektar. Christiane Hinninger, leder for økonomisk avdeling, beskriver situasjonen som så alvorlig at byen nærmest er «utsolgt». I en GMA-undersøkelse blant nesten 4000 selskaper, vurderte 86 prosent deres beliggenhet som ideell. Men det er også en bakside: nesten 20 prosent av disse selskapene ønsker å utvide og vurderer et stedsendring, da behovet for ny plass, spesialisert for lager og kontorer, er på opptil 24 hektar.

Planlegging for fremtiden

For å møte fremtidige behov anslås det fremtidige næringsarealbehovet til å være mellom 163 og 272 hektar innen 2035 eller 2040. Byen har allerede mottatt 484 forespørsler om ytterligere 765 hektar næringsareal mellom 2021 og 2023. Arealplanen for 2010 tar hensyn til nesten 1 arealer med totalt 5 hektar bygningsrett. Foreløpig kunne bare ni tomter på til sammen 7,5 hektar gjøres tilgjengelige, og seks av disse områdene eies av byen. Den nye regionplanen for Sør-Hessen gir kun 75 hektar til næringsvirksomhet, noe som anses som utilstrekkelig.

I utkastet til ny arealplan er det utpekt 235 hektar til næringsbruk for å dekke behov innen 2040. 26 kommunestyrer behandler for tiden disse planintensjonene, og deretter er det bystyrets tur. Behovet for et større tilbud av næringsareal er ubestridt, og Hinninger fremhever dette som et vesentlig poeng for byens utvikling. Arealplanen er også utformet som en forberedende arealplan, som skal gi grunnlag for forpliktende bebyggelsesplaner, slik den foreslås av Byen Wiesbaden beskrevet.

Innovasjoner og utfordringer

Diskusjonen om kommersiell rompolitikk går imidlertid utover bare tilgjengeligheten av plass. Fremtidig kommersiell plass er ikke bare tomrom; de bør bli en integrert del av byutviklingen. Innovative tilnærminger, som skissert i en spesiell publikasjon av det tyske instituttet for urbane studier, inkluderer å fremme blandede bydistrikter og sikre eksisterende kommersielle områder. Aspektene ved bærekraft og digitalisering er også avgjørende for å mestre strukturelle endringer i byer CIMADIRECT bestemmer.

Mobilitet, e-mobilitet og gode forbindelser til lokal kollektivtransport er sentrale forhold som må tas hensyn til ved planlegging av nye næringsarealer. For at denne prosessen skal lykkes, er tilstrekkelig offentlig diskusjon og utvikling av overbevisende brukskonsepter avgjørende. Entreprenører trenger ikke bare plass til å vokse, men også en infrastruktur som fremmer bærekraftig utvikling.

Utfordringene er store, men mulighetene for Wiesbaden kan også være lovende dersom byen klarer å ta nødvendige grep og sikre et bærekraftig næringslandskap.