Krigsforbrytere i Tyskland: rettferdighet eller trygg tilflukt?

Krigsforbrytere i Tyskland: rettferdighet eller trygg tilflukt?

I en gripende podcast-serie undersøker Azadê Peşmen det eksplosive spørsmålet om Tyskland er en trygg havn for krigsforbrytere. Serien «Amnesty Germany» består av fem innsiktsfulle episoder og gir innsikt i ulike saker, alt fra rømning til rettferdighet til juridisk behandling. Den første episoden ser på saken til den tidligere hemmelige tjenesteagenten Anwar Raslan, som bor i Berlin og ble kjent takket være en flyktning. Han står tiltalt i Koblenz for alvorlige forbrytelser. Dette tar opp det avgjørende spørsmålet: Kan det være rettferdighet for ofrene for slike forbrytelser? Det melder WDR.

Den andre episoden er dedikert til den tidligere militærsjefen Luis Kyburg fra Argentina, som fortsetter å leve upåvirket i Berlin til tross for en internasjonal jakt på forbrytelser mot menneskeheten. Dette gjør det klart hvorfor han aldri ble utlevert til Argentina – et eksempel på hvor komplekse de juridiske og politiske utfordringene er i denne saken.

Forbrytelser mot menneskeheten og hvordan man skal håndtere dem

Et annet fokus er på IS-terroristen Taha Al J., som ble dømt i Tyskland etter at en fem år gammel jente døde av tørst. Denne episoden tar for seg verdens første juridisk bindende dom for folkemord mot yazidiene og viser hvordan internasjonal lov fungerer også i Tyskland. Mange tenker nok på hvordan rettsstaten forholder seg til fortiden, særlig med tanke på krigsforbrytere og deres overbevisning.

Den fjerde episoden er dedikert til det armenske folkemordet og drapet på Talât Pasha, en av hjernen. Frifinnelser fra det tyske rettsvesenet reiser spørsmål om Tysklands involvering i dette forferdelige kapittelet i historien. Den siste episoden dekker Sivas-angrepet i 1993, der islamister satte fyr på Hotel Madımak mens deltakere i en Alevi-festival bodde der. Noen av gjerningsmennene lever fortsatt ustraffet i Tyskland i dag, noe som reiser spørsmålet om utlevering. Spektrum opplyst.

Den internasjonale strafferettens rolle

Den juridiske etterforskningen av forbrytelser som disse er ikke bare av nasjonal betydning, men også internasjonalt relevant. Internasjonal straffelov, som har eksistert i Tyskland i over 20 år, gjør det mulig for det tyske rettsvesenet å straffeforfølge folkemord og forbrytelser mot menneskeheten uavhengig av åstedet. Det føderale justisdepartementet understreker viktigheten av å beskytte disse universelle juridiske interessene og sikre ansvarligheten til gjerningsmennene.

Boris Burghardt uttaler seg gjentatte ganger, og skiller mellom fire faser av håndteringen av nazistiske forbrytelser. Den første fasen begynner etter andre verdenskrig med Nürnbergrettsakene, der nye straffbare handlinger ble etablert. Imidlertid viser påfølgende perioder nøling og ofte utilstrekkelige rettslige skritt mot de som er ansvarlige for utallige lidelser. Burghardt understreker at rettslige skritt aldri er uavhengig av den sosiale konteksten, som fortsatt er viktig for øyeblikket.

I en tid hvor folkerettens universelle krav er truet av maktpolitiske interesser, står spørsmålet åpent om Tyskland kan anses som en trygg havn for alle – eller om fortidens alvorlige forbrytelser også må få merkbare konsekvenser i nåtiden.