München drømmer om OL: flertall for søknad fra 2036 til 2044!

München drømmer om OL: flertall for søknad fra 2036 til 2044!

Entusiasmen for sommer-OL vokser i München – og ikke for kort! I følge en fersk undersøkelse støtter nesten to tredjedeler av innbyggerne i München et bud på spillene i 2036, 2040 eller 2044. Denne utviklingen har også brakt Bayerns statsminister Markus Söder i forgrunnen, som presser på for en rask avgjørelse. Han ser på at andre tyske byer som Hamburg og Berlin ikke har noen sjanse til å konkurrere om de prestisjetunge spillene taz rapportert.

Akkurat i tide til avreise til nye sportslige høyder, er Berlin-applikasjonssjefen Kaweh Niroomand fornøyd med München-avstemningen, som han ser på som en medvind for hovedstadens søknad. Også applikasjonssjefen i Hamburg, Steffen Rülke, tolker resultatet som et tegn på en frisk avgang i det tyske idrettslandskapet. Samtidig legger NRW-statsminister Hendrik Wüst vekt på rettferdig konkurranse om de beste søknadsmulighetene.

Utfordringene ved OL-budet

Men ikke alt er rosenrødt. Kritiske røster påpeker mangelen på tilpasningsstrategier i tyske applikasjonskonsepter i lys av de endrede globale forholdene. Eksplosiviteten til klimaendringer er spesielt viktig. Det antydes at sommerleker kanskje må holdes i oktober i fremtiden, da høye temperaturer kan gjøre det ikke lenger akseptabelt å utøve sport. Dette kan holde München-befolkningen veldig opptatt i årene som kommer taz notater.

Et annet kritisk punkt er infrastrukturen, som skal forbedres som en del av spillene. Sykkelmotorveier er planlagt, men mange eksperter ser på disse som utilstrekkelige til å møte globale utfordringer. Bekymringer om klimaendringer følger diskusjonene og reiser spørsmål om hva de langsiktige konsekvensene av et OL-bud kan være for byen og dens innbyggere.

Økonomiske aspekter ved søknaden

Til tross for alle utfordringene bør det økonomiske aspektet ikke neglisjeres. Utgiftene til München-budet er redusert til et minimum ved å redusere IOCs kostnadstiltak. I stedet for de tidligere anslåtte 30 til 40 millioner euro, er de nåværende kostnadene rundt 5 til 8 millioner euro. Det tyske olympiske idrettsforbundet (DOSB) anslår de maksimale utgiftene til maksimalt 10 millioner euro. Og selv om byen har brukt rundt 1 million euro på søknaden så langt, vil en folkeavstemning koste rundt 6,7 millioner euro, som vist på nettstedet olympiabewerbung-muenchen.com skal leses.

De totale kostnadene for den nasjonale søknaden, inkludert folkeavstemningen, beløper seg til rundt 8 millioner euro. Et arrangement som de olympiske leker innebærer imidlertid ikke bare høye utgifter, men også langsiktige investeringer i byutvikling. Disse kan bli drevet av fortsatt samarbeid mellom føderal, statlig og privat sektor.

Tatt i betraktning de tidligere erfaringene fra Tokyo og Paris er det klart at kostnadene ved de olympiske leker fort kan skyte i været. Tokyo registrerte utgifter på nesten 20 milliarder dollar, mens Paris har et budsjett på rundt 9 milliarder euro, hvorav 50 % kommer fra privat sektor. Her er det viktig for München å ha en god hånd og sette kursen tidlig.

Det gjenstår å se om de kommende avgjørelsene om OL-budet også kan tas konstruktivt ut fra et bærekraftsperspektiv og de endrede miljøforholdene. Münchens engasjement og støtte fra befolkningen er et godt utgangspunkt, men utfordringene er enorme.