Et avgjørende punkt i den nye loven er fortsatt reguleringen for kremering. I fremtiden vil det også bare være mulig å pakke den avdøde i en kiste. Denne forskriften viser at til tross for ønsket liberalisering, bør visse tradisjoner opprettholdes i begravelsessystem. Alternativet å bare spre asken til en avdød i en elv forblir forbudt, noe som indikerer de dypt forankrede begravelsestradisjonene i regionen.
Juridisk situasjon og begravelsesplikt
Begravelsesplikten i Tyskland har en lang historie som går tilbake til middelalderen. Denne forpliktelsen er basert på den kristne tradisjonen med begravelse og fant sitt første forankrede uttrykk i generell prøyssisk statslov fra 1806. Allerede på den tiden ble det uttalt at begravelser ikke skulle finne sted i bygde områder av hygieniske grunner. Denne forskriften viser samfunnsansvar overfor avdøde og allmennheten.
Med innføring av begravelseslover på begynnelsen av 1900 -tallet ble plikten til begravelse regulert mer detaljert. Forpliktelsen til begravelse, som er avledet fra den vanlige dødsplikten, bestemmer at de nærmeste medlemmene av den avdøde, i en spesifikk ordre som begravelse er ansvarlige for: ektefeller, livspartnere, barn, foreldre, søsken og andre nære ups.
Newsletter abonnieren
Bleiben Sie informiert: Jeden Abend senden wir Ihnen die Artikel des Tages aus der Kategorie Lage – übersichtlich als Liste.
Ansvar og kostnader
Ansvar for kostnadene ved begravelsen er et eget tema som er regulert i Civil Code (BGB). I følge § 1968 BGB er avdødes arvinger ansvarlige for begravelseskostnadene, med mindre den avdøde har gitt seg, for eksempel gjennom en begravelsesbestemmelse eller en dødsfordelforsikring. Hvis arvingen ikke er i stand til å bære kostnadene, er det unntak fra denne forpliktelsen under visse omstendigheter.
De kommende endringene i begravelsesloven viser hvor viktig det er å opprettholde tradisjoner og samtidig tilby innbyggere så vel som begravelsesselskapene til å tilby ny frihet. Målet med reformen er å gjøre begravelseskulturen i Rheinland-palatinat samtid uten å miste synet av kulturelle og juridiske grunnlag. Samtalene om det er i full gang, og de kommende månedene skal være avgjørende for utviklingen av disse juridiske rammene.
