Israel fritt forsvart: Kampen mot det iranske terrorregimet

Israel fritt forsvart: Kampen mot det iranske terrorregimet

Spenningen mellom Israel og Iran tar for tiden en dramatisk vending. Kansler Thorsten Frei har forsvart den føderale regjeringens støtte til israelske angrep på Iran. Etter hans mening er det i hele verdens interesse at de iranske mullahenes regime ikke har atomvåpen. I en tale på sidelinjen av G7-toppmøtet understreket han at Irans missilprogram også utgjør en trussel mot Europa og antydet at Israel hadde handlet av alvorlige grunner.

Frei sa at det er på tide å stoppe Irans farlige ambisjoner, spesielt siden angrepene er rettferdiggjort med sikte på å sikre Israels eksistens. "Irans mål er ødeleggelsen av Israel," sa Frei, som også påpekte Tysklands ansvar for å støtte Israel i den nåværende situasjonen. I de første fem ukene av den nye føderale regjeringen ble våpeneksport til en verdi av nesten fire millioner euro godkjent til Israel. Dette setter Tyskland godt bak de 28 millioner euro som ble godkjent i første kvartal 2025 under den rødgrønne minoritetsregjeringen.

Selvforsvar eller brudd på folkeretten?

Israel beskriver sine militære handlinger som forebyggende angrep mot en overhengende risiko. Den 13. juni 2025 bombet det israelske luftforsvaret strategiske mål i Iran, og drepte flere senior militærsjefer og atomforskere. Israels forsvarsminister Israel Katz snakket om et «forebyggende angrep», mens president Izchak Herzog sa at angrepene ble utført for å nøytralisere en «umiddelbar og eksistensiell trussel». Iran reagerte umiddelbart med rakettangrep mot israelske byer, og rettferdiggjorde dem som selvforsvar mot bakgrunnen av et mulig angrep på landets atomanlegg.

I folkeretten gjelder maktforbudet i henhold til FN-pakten som forbyr angrep mellom FNs medlemsland. Israel påberoper seg imidlertid retten til selvforsvar i henhold til artikkel 51 i FN-pakten, som gjelder ved et truet angrep. Kritikere klager over at trusselen fra Irans atomprogram er for abstrakt til at Israel kan rettferdiggjøre et angrep. Iran har for tiden uran anriket med 60 prosent, men har ennå ikke nådd 90 prosent nivået som er nødvendig for atomvåpen.

Det internasjonale samfunnets rolle

Den tyske føderale regjeringen, spesielt CDU, har tydeligvis sluttet seg til Israels side. Norbert Röttgen, en ledende utenrikspolitisk ekspert i sitt parti, har understreket farene ved et potensielt iransk atomvåpenprogram for sikkerheten til Israel og hele regionen. Samtidig er det også stemmer som peker på problemet med angrepene med hensyn til internasjonal humanitær rett. Spesielt det målrettede drapet på iranske atomforskere er en hodepine for mange internasjonale advokater. I henhold til reglene i internasjonal humanitær rett må angripende stater beskytte sivile og legitime krigsmål er kun stridende.

Den nåværende utviklingen gjør det klart hvor spent situasjonen er i Midtøsten. Israel fortsetter sine angrep, selv i møte med internasjonal kritikk. Iran roer seg derimot ikke og har allerede truet med motangrep. Dette betyr at situasjonen i regionen fortsatt er ekstremt spent.

Spørsmålet om hva som regnes som nødvendig og berettiget militær aksjon og hva som kan sees på som et angrep som bryter med folkeretten er fortsatt åpent og vil i stor grad påvirke internasjonale relasjoner og politikk i de kommende månedene.

For mer bakgrunnsinformasjon om dette komplekse emnet kan du lese artiklene om Leppebølge, daglige nyheter og ZDF lese opp.