Gransking av AfD-valgplakatene: Hermannsdenkmal i kritikkens fokus!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Regionforeningen Lippe undersøker lovligheten av AfD-valgannonsering med Hermannsdenkmal når det gjelder objektivitet og nøytralitet.

Der Landesverband Lippe prüft die Rechtmäßigkeit von AfD-Wahlwerbung mit dem Hermannsdenkmal in Bezug auf Sachlichkeit und Neutralität.
Regionforeningen Lippe undersøker lovligheten av AfD-valgannonsering med Hermannsdenkmal når det gjelder objektivitet og nøytralitet.

Gransking av AfD-valgplakatene: Hermannsdenkmal i kritikkens fokus!

I Köln skaper kontroversiell valgreklame fra AfD mye interesse og juridisk gransking. Lippe regionforening har tatt på seg å gjennomgå bruken av Hermann-monumentet i plakatene. Plakatene viser monumentet med det slående slagordet «Jeg ville stemme på AfD». Som Radiolippe rapporterer, blir det for tiden gjort en juridisk avklaring om hvorvidt publisering av plakatene er tillatt eller ikke. Dette er spesielt eksplosivt siden AfD allerede har skapt oppsikt med lignende opptak i Mainz tidligere.

Det juridiske rammeverket gir imidlertid en viss frihet: I Tyskland kan bilder av offentlige bygninger, som Hermannsdenkmal, fotograferes og brukes så lenge bildene er tatt fra et offentlig sted. Dette skjer innenfor rammen av "panoramafrihet". Lippe regionforening vektlegger sin nøytralitet og ønsker ikke å bli ensidig overtatt, samtidig som den vektlegger toleranse, mangfold og kulturell åpenhet.

Valgkamp og skattepenger

Som ZDF rapporterte, undersøker Forbundsdagens eldsteråd lovligheten av AfDs plakatkampanje, som har plassert sin valgreklame med hundrevis av store landsomfattende plakater de siste ukene. Det blir klart at disse plakatene ikke ble finansiert fra partiets kasse, men snarere fra skattebetalernes penger fra Forbundsdagen-fraksjonen. Ifølge estimater beløper kostnadene seg til rundt 300.000 euro, og en intern e-post viser at plakatkampanjen var planlagt i oktober 2024.

Totalt ble det identifisert over 650 oppdaterte plakater, som ble finansiert av stortingsgruppens midler. Kritikere, inkludert Federal Audit Office, kritiserer bruken av skattebetalernes penger til valgannonsering. Senest skapte en protest mot en plakat i Brandoberndorf 11. januar 2025 overskrifter og viser at striden om plakatkampanjene koker over ikke bare i den politiske sfæren, men også blant befolkningen.

Nye regler for politisk reklame

I forbindelse med valgannonsering er de nye EU-forskriftene som ble vedtatt i februar 2024 også viktige (EU-parlamentet). Disse reglene tar sikte på å styrke integriteten til valgkamper og bekjempe desinformasjon og utenlandsk innblanding. Blant annet skal politiske annonser merkes tydelig slik at velgerne kan forstå hvem som står bak kampanjene.

Videre er målretting mot velgere kun tillatt med deres samtykke til innsamling av personopplysninger. Dette representerer et viktig skritt for å bedre beskytte innbyggerne og fremme informerte stemmeavgjørelser. Til syvende og sist blir det spennende å se hvordan både de juridiske anmeldelsene av de kontroversielle plakatene og det nye EU-regelverket vil påvirke det politiske landskapet i Tyskland.