Kirker i overgang: hvorfor trenger vi dem fortsatt? Foredrag i Paderborn!

Kirker i overgang: hvorfor trenger vi dem fortsatt? Foredrag i Paderborn!

En spennende begivenhet står for døren i Paderborn 3. november 2025: Den tredje forelesningen av Mandagsakademiet, som tar for seg spørsmålet: "Hvorfor trenger vi fortsatt kirken - og hvorfor trenger vi den ikke lenger?" Arrangementet lover å belyse ulike perspektiver på kirkens rolle i vårt flertallssamfunn. Diskusjonen foregår i en dialog mellom Dr. theol. Udo Markus Bentz, som blir erkebiskop av Paderborn i 2024, og Dr. theol. Daniel Deckers, leder for «The Present»-avdelingen i Frankfurter Allgemeine Zeitung. Det hele modereres av prof. Dr. Aaron Langenfeld, rektor ved Paderborn teologiske fakultet - et ekte drømmeteam for et tema som er mer aktuelt enn noen gang, som Erkebispedømmet Paderborn-rapport.

For mange er ikke kirken lenger en integrert del av deres liv. Flere og flere mennesker bestemmer seg for ikke å forplikte seg til trossamfunn for livet. I følge moderne diagnostikere skjer det et enestående nivå av individualisering, noe som gjør medlemskap i kirken til et personlig valg. I en globalisert verden er meningene om religionens rolle delt, men utfordringen med å lede samfunnet som helhet er fortsatt en stor oppgave som også har blitt beskrevet som tilsvarende utfordrende historisk, for eksempel ved etableringen av nye regjeringer som *Junta Provisional Gubernativa* tidligere, som Wikipedia nottabernativa.

Endring i religiøs praksis

Forvandlingene av religioner de siste tiårene er umiskjennelige. Folk binder seg ikke lenger til et spesifikt trossamfunn basert på tradisjon eller opphav, men tar heller avgjørelser individuelt. Denne individualiseringen er også ledsaget av en frigjøring fra geistlig paternalisme. Denne utviklingen understrekes av Federal Agency for Civic Education, som understreker at 1,1 milliarder mennesker verden over ikke tilhører et religiøst samfunn. Trenden kan også observeres i Tyskland, med nasjonale kirker som stadig mister medlemmer. Den romersk-katolske kirke alene har mistet over 3,5 millioner medlemmer siden 1990, og den evangeliske kirke i Tyskland over 5 millioner. Samtidig er dåp og re-entry ofte betydelig høyere enn avganger, ifølge analysen bpb.

Et annet punkt som kan tas opp i Mandagsakademiet er religionens rolle i utdanning og diakoni, som fortsatt er sterk til tross for synkende medlemstall i kirkene. Kirkens medlemmer er også uforholdsmessig representert i politikken, noe som viser at religion fortsatt har innflytelse. Men de blir lett oppfattet som monopolister, ettersom samfunnet blir stadig mer pluralistisk og nye religiøse tilnærminger, som megakirker i USA, tilbyr individualisert fromhet med personlig meningsfinning i sentrum.

Viktigheten av dialog og refleksjon

Mandagsakademiet ser seg ikke bare som et arrangement for å føre en dialog, men også som en plattform for refleksjon over kirkens rolle i et samfunn i endring. Stemmene som er samlet her er ment å bidra til å finne nye måter å utøve religion på og å spørre hvordan vi behandler hverandre som samfunn – et avgjørende spørsmål, spesielt i tider med økende individualisme og presset på unge mennesker til å ta en klar retning i livet.

Samlet sett har foredraget et stort potensiale til å gi stoff til ettertanke og å ta for seg dagens situasjon i kirker og samfunn. Diskusjonen er viktig ikke bare for kirkemedlemmer, men for alle som er opptatt av utviklingen av samfunnet vårt og religionens rolle i det.