Bioøkonomi i Kaukasus: mulighet eller fare for miljøet?

Bioøkonomi i Kaukasus: mulighet eller fare for miljøet?

Debatten om bioøkonomi har skutt fart de siste ukene og månedene. Høringen om revisjon av EUs bioøkonomistrategi avsluttes 20. juni 2025, og de pågående utfordringene i denne saken kan ikke overses. Ifølge en aktuell rapport fra DNR understrekes det at EU-kommisjonen må forholde seg til motsetningene i bioøkonomibegrepet. Tross alt er sulten i verden på vei opp igjen, og påvirker mer enn 700 millioner mennesker. Bak kulissene er det en intens debatt om hvordan bioøkonomien kan dempe sultkriser og fremme global matsikkerhet.

Antallet sultne har økt siden 2016, og 2024 var det varmeste året som er registrert. Ekstreme værforhold, som tørke og vannmangel, rammer spesielt land i det globale sør, hvor biomassedyrking ofte truer lokal matproduksjon. Bioøkonomi blir sett på som lovende, men det innebærer også risikoer som ikke kan ignoreres, spesielt når fokus er på verneverdige økosystemer og rettighetene til små produsenter.

GFFA 2025 – En vellykket utveksling

Global Forum for Food and Agriculture (GFFA) 2025 fant nylig sted, og samlet 63 landbruksministre og en rekke internasjonale organisasjoner for å diskutere bioøkonomien. Under forbundsminister Cem Özdemirs formannskap ble viktige temaer diskutert og mål satt. Deltakerne ble enige om å fremme bærekraftig bioøkonomi for å styrke global matsikkerhet, bevaring av biologisk mangfold og klimabeskyttelse. Finansiering av FAO-partnerskapet om den globale bioøkonomien ble også nevnt som støtte, noe som indikerer viktigheten av internasjonalt samarbeid om disse spørsmålene.

GFFA-funnene fremhevet behovet for bærekraftige produksjonssystemer, inkludert agroøkologi og presisjonslandbruk. Dette ble særlig fremhevet da det i dagens situasjon er vesentlig at lokalsamfunn involveres i beslutningsprosesser. Bioøkonomien kan være en god forretning for mange, men den byr også på utfordringer, særlig når det gjelder diversifisering av proteinkilder og tilgang til finansiering for vanskeligstilte grupper.

Veien til en klimanøytral fremtid

Et annet viktig aspekt er sammenhengen mellom jordbruk, skogbruk og klimanøytralitet. En studie utviklet over to år ser på hvordan disse sektorene kan bidra til å nå EUs bærekraftsmål. Selv om det ikke er en helhetlig oversikt, tar analysen sikte på å fremme diskusjonen om den fremtidige rollen til land- og skogbruk i et klimanøytralt EU.

Forfatterne av studien påpekte at landbruket ikke bare kan gi næringsrik mat, men også kan gi et betydelig bidrag til klimabeskyttelse og biologisk mangfold. Men hvis etterspørselen etter biomasse vokser ukontrollert, kan miljøskader og interessekonflikter øke. Bioøkonomien må derfor utformes ansvarlig for å muliggjøre overgangen til bærekraftig, rettferdig matproduksjon.

Gitt disse mange fasettene av bioøkonomien, er det klart at vi er på vei mot et vippepunkt. De neste trinnene vil være avgjørende for å møte både behovene til de som lider av sult og kravene til klimaet. Det er på tide med en kursendring som ikke bare er økonomisk forsvarlig, men også økologisk og sosialt rettferdig.

For mer informasjon om utviklingen i bioøkonomien, se rapporter fra DNR, BMEL og Agora Agrar.