Diplomatisk håp? Wadephul møter iransk minister i Genève!

Diplomatisk håp? Wadephul møter iransk minister i Genève!

Midt i de nåværende spenningene i Midtøsten dukker det opp et nytt kapittel i konflikten mellom Israel og Iran. Utenriksminister Johann Wadephul møter Irans utenriksminister Abbas Araghchi i Genève fredag. Dette ble annonsert av Süddeutsche Zeitung og representerer en samordnet aksjon fra E3-statene (Tyskland, Frankrike, Storbritannia) og Irans arabiske naboer. Gitt den spente situasjonen har Wadephul lagt om sin opprinnelige reise gjennom Libanon, Syria og Israel og i stedet besøkt Saudi-Arabia, Qatar og Oman for å se etter diplomatiske løsninger.

Under denne utviklingen, utløst av det israelske angrepet på flere iranske mål, inkludert Nathan-atomanlegget, er konflikten i Midtøsten fortsatt anspent. Torsdag gjennomførte Israel et angrep over natten basert på påstander om at Iran var nær ved å fullføre en atomvåpenkompatibel infrastruktur. Etterretning antyder at Teheran i all hemmelighet jobber med å produsere en atombombe. Jan Busse fra University of the Bundeswehr i München gjør det klart at selv om Iran teknisk sett er i stand til å gi nok høyanriket uran til opptil ti atombomber, har det ennå ikke et operativt våpen.

Diplomatisk innsats og militær eskalering

Arbeidet med å finne en diplomatisk løsning virker nesten håpløst gitt utviklingen i både den militære konflikten og kjernefysiske spenninger. Iran svarte på det israelske angrepet med intens rakettskyting og kunngjorde at de ville fortsette sitt atomprogram. Wadephul understreket at Teheran må ta tillitsskapende og etterprøvbare tiltak for å meningsfullt forhandle frem en løsning. På denne bakgrunn ble planlagte samtaler i Oman, som ble forberedt under de nesten to måneder lange forhandlingene mellom USA og Iran under mekling av Oman, kansellert da samtalene om temaet anrikning av uran stagnerer.

Nesten to år etter USAs ensidige tilbaketrekning fra Wien-atomavtalen fra 2015, viser dagens utvikling skjørheten i sikkerhetssituasjonen i regionen. På den tiden ba president Donald Trump om «ubetinget overgivelse», men sa at ytterligere forhandlinger var mulig. Rammen for disse usikre forhandlingene overskygges av en geopolitisk virkelighet der Israel og Iran opererer i en pågående syklus av luftangrep og militære trusler.

Atomspørsmålet er fortsatt sentralt

Opptrappingen rundt Irans atomprogram har sine røtter i 1960-årene. På den tiden startet Iran sitt atomprogram, støttet av USA, men dette førte senere til en stadig mer kompleks geopolitisk sikkerhetssituasjon. Rapporter fra ZDF viser at Iran nå har tilgang til et betydelig lager av høyanriket uran og det fryktes at militære angrep bare kan forsinke det iranske atomprogrammet på kort sikt.

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) fant i mai 2023 at Iran kraftig økte sitt lager av 60 prosent anriket uran i årets tre første måneder. Samtidig gjenstår spørsmålet om hvordan Washington og Teheran vil nærme seg militære og diplomatiske løsninger etter disse nye angrepene. Observatører er enige om at faren for en stor militær eskalering i Midtøsten ikke skal undervurderes, mens de pro-iranske militsene i regionen så langt har vært forsiktige.

Påstander og frykt rundt Irans atomprogram vil sannsynligvis forbli dominerende i de kommende dagene, spesielt med det kommende møtet mellom utenriksministrene i Genève. Det gjenstår å se om diplomatiet har en sjanse til å finne en løsning i skyggen av krigen eller om vi må fortsette å se på voldsspiralen.