Suche
Mein Konto
Europas maktesløshet i Midtøsten: Trump savner et klart budskap!
USAs president Trump kritiserer Europas innflytelse i Midtøsten. Artikkelen belyser dagens utvikling og EUs posisjon.
Europas maktesløshet i Midtøsten: Trump savner et klart budskap!
Konflikten i Midtøsten er fortsatt et sentralt tema i internasjonale relasjoner, spesielt for Europa, som knapt får innflytelse i denne vanskelige situasjonen. Fredag kom USAs president Donald Trump med harde kommentarer om de nylige Genève-samtalene mellom europeiske utenriksministre og deres iranske kolleger, som han sa ikke hadde "oppnådd noe". Trump gjør det klart at Iran ikke ønsker å kommunisere med Europa, men kun med USA. Ettersom forberedelsene til mulige amerikanske luftangrep på iranske atomanlegg er godt i gang, blir Europas diplomatiske rolle i saken igjen satt i tvil. I følge Jan Techau fra Eurasia Group har Europa nesten ingen relevans i Midtøsten-diplomati og blir ikke konsultert av Israel og USA.
Situasjonen er desto mer komplisert fordi EU tidligere har forsøkt å posisjonere seg som mekler i atomkonflikten med Iran. Denne innsatsen begynte med Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA), men siden USAs uttreden i 2018 og den mislykkede betalingsmekanismen INSTEX, har Europa betydelig mistet innflytelse. Nyere utvikling, inkludert krigen som startet 13. juni 2025, gjør det også klart at Europa verken er en drivkraft eller en mekler i den nåværende krisen.
Forskjeller innen EU
EUs utenriksministre er under press for å innlede raske forhandlinger med tanke på eskaleringen i Iran. Det er imidlertid betydelige forskjeller innen unionen. Land som Polen og Ungarn er pro-israelske, mens andre, som Irland og Spania, er kritiske til den israelske regjeringen. En enhetlig utenrikspolitikk som tar hensyn til medlemslandenes ulike syn er foreløpig ikke i sikte. EUs sjefdiplomat Kaja Kallas understreker behovet for diplomati i håndteringen av Irans atomprogram, mens analytikere som Techau peker på EUs tidligere feiltolkninger som førte til en feilvurdering av trusselen fra et atombevæpnet Iran.
De økonomiske konsekvensene kan bli betydelige. Høyere oljepriser og mulige blokkeringer i det strategisk viktige Hormuzstredet nevnes som potensielle byrder for europeisk økonomi. Til tross for disse utfordringene kan EU prøve å gjenvinne terreng i den regionale dialogen med Iran og dets arabiske naboer gjennom økonomiske insentiver og diplomatisk støtte for å lette spenningene.
Menneskerettighetsaspekter
Etter hvert som situasjonen skrider frem, blir menneskerettighetssituasjonen i Iran et annet kritisk punkt. EU har gjentatte ganger uttalt seg mot den voldelige nedbrytingen av protester i Iran, spesielt etter Mahsa Aminis død i september 2022. Til tross for utfordringene er EUs høyrepresentant fortsatt forpliktet til å fremme atomavtalen for å forhindre atomspredning. EEAS koordinerer forholdet til Iran, selv om EU foreløpig ikke har en egen delegasjon i landet.
Etter hvert som diskusjonene om diplomatiske løsninger fortsetter, blir amerikansk utenrikspolitikks innflytelse på europeisk strategi stadig tydeligere. I dette spenningsområdet ber Ursula von der Leyen om overholdelse av folkeretten og en diplomatisk løsning på konflikten. Selv om EUs utenriksministre diskuterer situasjonen i enighet, svikter ofte en felles linje på grunn av innenrikspolitiske forhold og medlemslandenes ulike interesser. EUs neste skritt gjenstår å se ettersom presset fra dagens sikkerhetspolitiske utvikling øker.