Europas atomfremtid: Nye strategier mot Russlands trussel!

Europas atomfremtid: Nye strategier mot Russlands trussel!

Europas sikkerhetspolitiske landskap blir for tiden formet av to utadvendte sjokk. For det første har Russlands store angrep på Ukraina i 2022 drastisk endret europeernes trusseloppfatning. NATO var i stand til å beskytte sine medlemmer gjennom en troverdig kjernefysisk avskrekking samtidig som den forhindret et militært eskaleringsscenario. Dette viser nok en gang at atomvåpen også gir beskyttelse for Russland, ettersom vestlige stater har utelukket direkte militært engasjement i Ukraina. Som Internationalepolitik rapporterer, kom det andre sjokket i 2025 med Trump-administrasjonen, som så på Europa mindre som en partner og i økende grad som en strategisk forstyrrer. Visepresident JD Vance beskrev til og med europeerne som ideologiske motstandere.

President Trump ba også Ukraina om å avslutte konflikten på Moskvas premisser. Disse endringene i USAs utenrikspolitikk har reist mange spørsmål om fremtiden for kjernefysisk avskrekking i Europa. De siste årene har det også blitt klart at USA må fokusere mer på Asia, samtidig som Russland og Kina er likeverdige atomutfordrer. Denne virkeligheten påvirker Europas strategiske tenkning.

Gjennomgangen av avskrekking

Etter slutten av øst-vest-konflikten har atomarsenalene i USA og Russland krympet betydelig, men beholdningen av atomstridshoder er fortsatt betydelig. Som en påminnelse: En mulig atomkonflikt kan få katastrofale konsekvenser, som bpb fremhever. Klimamodeller støtter også frykten for en "atomvinter" som kan utløses av en slik utveksling av slag.

Den europeiske diskusjonen om sin egen kjernefysiske avskrekking har kommet tilbake til overflaten. Politikere fra Tyskland, Polen og de baltiske statene ber om å vurdere alternativer til dagens amerikanske beskyttelse. Europa står overfor utfordringen med å sikre kjernefysisk avskrekking selv mens USA kan redusere sin støtte.

Å skaffe seg et uavhengig atomarsenal vil imidlertid innebære betydelig risiko. Washington og Moskva kan handle mot atomspredning, som kan true stabiliteten i Europa. Tett samarbeid med andre atomstater som Frankrike og Storbritannia vil derfor være avgjørende for å utvikle felles strategier. Frankrike har for eksempel rundt 300 atomvåpen, men deltar ikke i NATOs atomplanleggingsgruppe, mens Storbritannia er avhengig av et nært samarbeid med USA.

Rollen til våpenkontroll

Nåværende våpenkontroll har blitt enda viktigere ettersom flere land har atomvåpen, noe som øker utfordringene ytterligere. Kritikere av avskrekkingsteori hevder at manglende bruk av atomvåpen siden 1945 ikke viser en klar årsakssammenheng til effektiv avskrekking. Krigen i Ukraina viser imidlertid at atomtrusler også kan tolkes som en eskalering av risiko, selv om det fortsatt er uklart om Russland faktisk ville være forberedt på å gjennomføre en slik operasjon.

Når det gjelder spørsmål om Europas atomfremtid, vil det være avgjørende for USA å fortsette å forsvare seg i Europa samtidig som de utvider konvensjonelle militære kapasiteter. En omfattende kjernefysisk dialog kan bidra til å utforske mulige verste scenarioer. Men den største utfordringen er trolig å forme endringen på en slik måte at Europa ikke havner i et «avskrekkingsgap» og står forsvarsløst mot Russlands aggressive handlinger, et poeng av Spiegel blir sitert igjen og igjen.