Budsjettkrise 2026: Regjeringen bryter løfter og planlegger ny gjeld!

Budsjettkrise 2026: Regjeringen bryter løfter og planlegger ny gjeld!

Politikken i Tyskland står overfor en betydelig omveltning: Torsdag legger den føderale regjeringen frem budsjettet for 2026, og tallene er mer enn bekymringsfulle. Høyt Bilde Det totale volumet sies å være 520 milliarder euro. Men en tredjedel av den, nøyaktig 174 milliarder euro, er fersk gjeld – det er det som skiller seg ut.

Hvor kommer denne nye gjelden fra? En stor del er finansiert fra såkalte «spesielle midler», som opprinnelig var planlagt for nye investeringer som veibygging. Ironisk nok kritiserer Skattebetalerforeningen regjeringen fordi særgjeldene også skal betale for prosjekter som allerede er planlagt. Totalt er det imponerende 55 milliarder euro som vil bli omfordelt på denne måten innen 2029.

Utgifter og sparing i fokus

Et annet punkt som stadig kommer opp i debatten er administrative kostnader. Den føderale regjeringen planlegger å kutte åtte prosent av embetsmannsstillingene innen 2029 og ønsker også å redusere administrative kostnader med ti prosent. Likevel står 8000 nye administrative stillinger på agendaen for 2026, noe som vil gi en kostnadsøkning på fem milliarder euro sammenlignet med 2024. Litt motstridende, ikke sant?

Et annet problem er den pågående økningen i statstilskuddene. Nesten 80 milliarder euro er planlagt for 2026, som er mer enn de 66 milliarder euro fra rekordåret 2024. Til tross for et løfte i koalisjonsavtalen om å redusere finansieringsprogrammene, fortsetter de i realiteten å stige.

Reiner Holznagel, president i Skattebetalerforeningen, har blandede følelser for denne utviklingen. Hans kritikk av den føderale regjeringens gjeldspolitikk blir stadig sterkere. Han advarer om risikoen for stigende renter og etterlyser inngående omfattende innstramminger og reformer som tar sikte på å effektivisere statsapparatet.

Gjeldsbrems og statens inntekter

Det er her gjeldsbremsen spiller inn. Denne forskriften, som har vært forankret i Grunnloven siden 2009, har som mål å begrense ny gjeld og beskytte fremtidige generasjoner. I likhet med analysen av bpb beskrevet, tillater det å ta opp ny gjeld på opptil 0,35 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) årlig. Men i krisetider kan staten ta på seg mer gjeld for å stimulere etterspørselen.

Diskusjonene om gjeldsbremsen er mer intense enn noen gang. Kritikere hevder at det hindrer nødvendige investeringer i infrastruktur. Forslag til reform inkluderer en justering som gjør at det tas hensyn til renter og kvaliteten på infrastrukturen. Målet forblir det samme: Hindre at politikere tar opp lån som belaster fremtidige generasjoner.

I en tid hvor statlige utgifter til offentlig infrastruktur, utdanning og trygd må øke, er gjennomtenkt økonomistyring avgjørende. Dette er den eneste måten vi kan gjenvinne tilliten til innbyggerne og sikre økonomisk stabilitet.