Kirkeasyl for somaliere: Biskop kritiserer utvisningspolitikken!

Kirkeasyl for somaliere: Biskop kritiserer utvisningspolitikken!

I Berlin skaper den evangeliske kirke i Tyskland (EKD) oppsikt ved å huse tre somaliske asylsøkere, to menn og en kvinne, i en prestegård. Dette tiltaket er basert på den føderale regjeringens bekymringsfulle migrasjonspolitikk, som har blitt skarpt kritisert av biskop Christian Stäblein, EKDs flyktningrepresentant. Biskopen beskriver flyktningene som «svært unge» med vanskelige erfaringer og tar til orde for at de humanitære sidene ved migrasjonspolitikken ikke skal mistes av syne. Stäblein reagerer med gru på avvisningen av de som søker beskyttelse ved grensene og oppfordrer regjeringen til å undersøke seg selv for å finne humanitære løsninger som samsvarer med mennesker og deres verdighet. {{source_1}} rapporterer at de somaliske flyktningene har vært i Berlin siden pinse og ble innkvartert i hovedstaden av medisinske og humanitære årsaker.

Flyktningene hadde gjort flere forsøk på å nå Tyskland, men ble avvist av føderalt politi mens de allerede var trygge i Polen. Bare hjelp fra asylaktivister gjorde deres innreise mulig. Som om kirken hadde tent et lys i mørket, viser støtten nå mulige veier for kirkeasyl dersom det er trussel om utvisning. Ifølge Berlin State Office for Refugees er somalierne registrert ved ankomstsenteret og deltar i alle nødvendige offisielle avtaler.

Menneskeheten i fokus

Hvilke utfordringer står et demokratisk samfunn overfor når det gjelder migrasjonspolitikk? Disse spørsmålene oppstår, spesielt etter vedtakelsen av en kontroversiell «5-punktsplan» om asyl- og migrasjonspolitikk i Forbundsdagen. Med støtte fra CDU/CSU, FDP og AfD oppfordrer denne planen blant annet til permanent grensekontroll og avvisning av de som søker beskyttelse, noe Stäblein ser på som utilstrekkelig og mot juridiske og europeiske regler. I en lidenskapelig appell oppfordrer han alle parter til å finne en felles diskurs som setter menneskeheten i høysetet. Biskopen hever stemmen mot instrumentalisering av migrasjonsspørsmål til valgkampformål og beskriver den nylige seieren til høyrepopulister som en alarmerende trend i demokratisk kultur.

– Det handler ikke bare om tall, men om mennesker, understreker Stäblein, og peker på Tysklands historiske ansvar med hensyn til asyl og flyktninger. Et tilbakeblikk til tiden etter andre verdenskrig viser at Tyskland allerede gjorde et omfattende brudd med fortiden da retten til asyl ble nedfelt i Grunnloven i 1949. Da skulle samfunnet ta tydelig avstand fra nasjonalsosialistisk historie. I perioden som fulgte tok Tyskland imot mange flyktninger som kom til grensene på grunn av kriger og forfølgelse, slik at retten til asyl ble formet av skjebnen til menneskene som er avhengige av den.

Debatten om asyl og migrasjon

Diskusjonen om migrasjonspolitikk er ikke ny i Tyskland. Etter slutten av andre verdenskrig ble det utviklet en omfattende asyllov i Vest-Tyskland for å tilby datidens mange fordrevne og utviste et trygt tak over hodet. Men siden 1990-tallet har asylpolitikken endret seg fundamentalt, først og fremst gjennom innføring av begrepene «trygge tredjeland» og «trygge opprinnelsesland» som gjør det betydelig vanskeligere for flyktninger å søke om asyl. I tillegg har antallet asylsøknader i Tyskland falt betydelig siden den gang, noe som gjør behovet for reformer og flere humanitære løsninger desto mer presserende.

"I dag er det enda viktigere å respektere rettighetene til de som søker beskyttelse og å tilby dem et perspektiv," sier Stäblein. EKD er forpliktet til å skape et humanitært migrasjonsregime som ikke bare er avhengig av det juridiske rammeverket, men fremfor alt på medmenneskelighet og verdighet. Det gjenstår å håpe at stemmer som biskop Stäbleins vil bli hørt og sette i gang de nødvendige endringene i politikken.