Nederland stemmer igjen: Wilders’ fremtid i fare!
29. oktober 2025 skal nederlenderne velge parlamentet sitt igjen. Sentrale temaer er asyl, migrasjon og helsekostnader.

Nederland stemmer igjen: Wilders’ fremtid i fare!
Stemningen i dagens nederlandske valg er spent og velgerne håper på endring. Etter nesten to år er rundt 13 millioner stemmeberettigede nederlendere tilbake på valgurnene for å velge sitt parlament. Situasjonen er kompleks fordi 27 partier har sendt inn sine kandidaturer, inkludert 15 som for tiden sitter i parlamentet. Det som er interessant er at det ikke er noen terskelklausul, noe som betyr at mange små partier kan gå inn med bare noen få parlamentsmedlemmer. sueddeutsche.de rapporterer at ...
I år er det et nakkeløp mellom Geert Wilders sitt populistiske Parti for Frihet (PVV) og andre partier. Wilders' PVV var den sterkeste kraften i 2023 med 37 seter og ledet en koalisjon som kollapset etter bare elleve måneder på grunn av en strid om asyllover. Den partiløse statsministeren Dick Schoof tilbød sin avgang, noe som førte til disse tidlige valgene.
Temaene for valgkampen
Hvilke saker er spesielt viktige for velgerne? Valgkampen dreier seg i hovedsak om asyl, migrasjon, boligkrisen og økende helsekostnader. Nederland er et av de tettest befolkede landene i Europa. Dette fører til høye leiepriser i byer, spesielt i Amsterdam, Rotterdam og Haag. Ifølge meningsmålinger er innvandring, helse, kriminalitet og levekostnader i fokus for velgernes interesser. Oppmerksomhet rettes også mot sentrale spørsmål som krigen i Ukraina og konflikten på Gazastripen. Til tross for noen offentlige protester, er klimapolitikk fortsatt et ganske marginalt spørsmål.
Wilders møter politiske anklager om at han bevisst kan ha forårsaket kollapsen av den siste koalisjonen. Lederen for den liberale VVD, Dilan Yesilgöz, beskrev hans oppførsel som «ekstremt uansvarlig». Noen hendelser under valgkampen skapte også overskrifter: PVV-parlamentsmedlemmer spredte AI-genererte bilder av Frans Timmermans som var ærekrenkende. Timmermans har varslet juridiske konsekvenser for dette trinnet. Wilders tok imidlertid avstand fra disse hendelsene og ba Timmermans om unnskyldning.
Utsiktene og mulige statsministre
Hvem kan danne den neste regjeringen? Målingene viser at selv om PVV fortsatt er populær, ønsker ingen større partier å danne en koalisjon med den. Senterpartiet NSC ser foreløpig ut til å være sjanseløs, og bøndenes protestparti BBB kan også miste stemmer. Potensielle statsministre er Frans Timmermans fra GroenLinks-PvdA, Rob Jetten fra D66, Henri Bontenbal fra CDA og Dilan Yesilgöz fra VVD.
En ting er sikkert: Det vil trolig ta flere måneder å danne regjering ettersom ingen av partiene vil oppnå klart flertall. Forrige gang en regjering ble dannet tok 223 dager. Så velgerne har fortsatt mye foran seg og noen overraskelser kan følge med valgkvelden. wdr.de skriver at ...