Regjeringen planlegger å spare 3 milliarder euro på innbyggernes penger!

Regjeringen planlegger å spare 3 milliarder euro på innbyggernes penger!

Den føderale regjeringen er under press når det gjelder spørsmålet om innbyggernes penger. Det er planlagt betydelige besparelser på 1,5 milliarder euro i 2026 og ytterligere 1,5 milliarder euro i 2027. Et avgjørende punkt for disse besparelsene er antallet støttemottakere. Men Arbeids- og sosialdepartementet kan ikke gi noen konkrete tall og viser til «etablerte forutsetninger». Dette skaper misnøye og har allerede ført til spørsmål fra publikum. Som Bilde rapporter, uten klare data, er regjeringens planer vanskelig å forstå.

I 2025 vil kostnadene for innbyggernes penger ha steget til nesten 43 milliarder euro. Dette reiser nye spørsmål. Hvordan oppstår så høye utgifter og hvilke konkrete tiltak er knyttet til det? Statsråd Bärbel Bas har varslet at besparelsene skal gjennomføres gjennom tøffere sanksjoner for de som ikke vil jobbe og en mer intensiv kamp mot svart arbeid. Men heller ikke her er det presis informasjon om personene som er rammet eller tilfellene av svart arbeid.

Besparelser og reformer i innbyggernes penger

Innbyggertrygden, som ble vedtatt i 2022 som en reform av grunnsikkerheten og trådte i kraft i begynnelsen av 2023, erstattet den tidligere dagpengene II, bedre kjent som Hartz IV. Kritikere, spesielt fra CDU/CSU, FDP og AfD, har uttrykt bekymring for de økende kostnadene. Kostnadsutgiftene i 2023 var 42,6 milliarder euro - en økning på 16 prosent sammenlignet med året før, ifølge Federal Agency for Civic Education rapportert.

En av hovedendringene er reformen av plasseringsprioritet. Arbeidssentralene var tidligere forpliktet til å tilby alle arbeidssøkere ethvert rimelig arbeid, men denne prioriteringen er opphevet. I stedet bør det nå fokuseres på langtidsarbeid og kvalifisering av arbeidssøkere. Samtidig ble beskyttelsesmidlene økt fra 10 000 euro til 40 000 euro - for hver ekstra person i behovsfellesskapet kommer 15 000 euro i tillegg.

Tøffe sanksjoner og nye regler

Et spennende element i aktuelle hendelser er det tredelte sanksjonssystemet som anvendes ved pliktbrudd. Støtten kan reduseres dersom stønadsmottakere nekter å delta i plasseringssamtaler. Dette systemet skal motivere brukere til aktivt å arbeide for sin integrering i arbeidsmarkedet. Interessant nok går unionspartiene inn for en tilbakeføring til de gamle reglene og krever at innbyggerytelsene kanselleres dersom de nektes arbeid.

For bedre å kunne evaluere reformen av borgernes fordeler, er det planlagt en omfattende vitenskapelig analyse fra Federal Employment Agency i slutten av 2026. Spørsmålet gjenstår: Hvordan vurderer innbyggerne selv disse tiltakene? Fra januar til august 2024 ble det tross alt registrert en økning på 8 prosent i integreringen av tidligere stønadsmottakere på arbeidsmarkedet.

Temaet innbyggernes penger er fortsatt spennende og vil helt sikkert fortsette å skape diskusjoner. Hvordan regjeringen planlegger å overvinne utfordringene fremover gjenstår å se.