Rikdom og urettferdighet: AfD vokser gjennom sosiale problemer

Rikdom og urettferdighet: AfD vokser gjennom sosiale problemer

Hva motiverer velgere i Tyskland? En fersk internasjonal studie viser at oppfatninger av rikdom har en betydelig innflytelse på stemmeatferd. Folk som har det økonomisk dårligere enn foreldrene har en tendens til å stemme på høyrepopulistiske partier. Dette ble bekreftet av mer enn 89 000 personer i en omfattende undersøkelse. Siden grunnleggelsen for tolv år siden har AfD (Alternativ for Tyskland) utviklet seg til å bli det sterkeste opposisjonspartiet, og ifølge undersøkelser er det for tiden ofte på andre eller til og med førsteplass bak Unionen (CDU/CSU) når det gjelder velgergodkjenning, melder Sørtysk avis.

Et nøye blikk på Tysklands politiske landskap viser at fremveksten av AfD er nært knyttet til en følelse av ulikhet og urettferdighet. Ifølge analysen beskrevet i studien basert på undersøkelsen, bør det iverksettes sosialpolitiske tiltak for å vinne tilbake velgere til disse partiene. «Hvis du vil bekjempe AfD, må du drive sosialpolitikk,» er den inntrengende appellen fra en ekspert. Resultatene av en undersøkelse i begynnelsen av 2024 antyder at nesten 90 % av AfD-velgerne oppfatter rikdommen i Tyskland som urettferdig fordelt, ettersom Økonomisk tjeneste rapportert.

Det sosiale skillet

De sosiale forskjellene oppleves ikke bare som urettferdige av AfD-velgere. Ulikhet er en sak som også opptar mange andre politiske støttespillere. Spesielt De Grønne er bekymret for skjevfordelingen av rikdom. En IW-personundersøkelse fra mai 2024 viser at 47 % av AfD-tilhengerne er svært bekymret for sosial ulikhet. Deres syn på innvandring og økonomisk utvikling er betydelig negativ sammenlignet med befolkningen generelt.

Oppfatningen av sosial urettferdighet har økt spesielt under og etter koronapandemien. Gini-koeffisienten, som måler inntektsulikhet, holdt seg stabil på 0,30 mellom 2020 og 2023. Til tross for denne stabiliteten er formueulikheten fortsatt ekstremt høy og har ifølge Den europeiske sentralbanken den høyeste raten blant EU-landene. Likevel har forskere funnet ut at det ikke er noen direkte sammenheng mellom rikdomsulikhet og valgsuksessen til radikale høyrepartier.

Høyrepopulisme og økonomisk prekaritet

Sammenhengen mellom sosial ulikhet og fremveksten av høyreradikale partier er godt dokumentert. Ifølge en empirisk studie basert på data fra 291 parlamentsvalg i 20 industriland, er stemmeandelen til radikale partier mer enn doblet siden 1990-tallet. Argumentet går på at økende ulikhet ofte bør sees på som et resultat av politiske beslutninger snarere enn et systemproblem. "Omfordeling og inkluderende politikk kan redusere politisk polarisering," er forskerne enige om Boeckler-stiftelsen rapportert.

Den bekymringsfulle utviklingen at folk i Tyskland i økende grad representerer høyreradikale synspunkter, kan sette ikke bare politisk kultur i fare, men også sosial samhørighet. Dersom velgernes frykt ikke tas på alvor, kan dette få langsiktige konsekvenser for demokratiet i Tyskland.