Fremtidig debatt: Hvordan Tyskland gjenvinner troen på politikk

Fremtidig debatt: Hvordan Tyskland gjenvinner troen på politikk

Midt i fantastiske endringer og et merkbart «tap av sikkerhet» holdt professor Dr. Karl-Rudolf Korte en kraftfull tale ved Stapelfeld katolske akademi forrige uke. På den 18. «Caritas-kvelden» 12. juni 2025 oppfordret han de 110 gjestene til stede til å gjøre positive endringer i Tyskland, som står overfor en rekke utfordringer. Korte ba om "frihetsfeiring" og husket hvor mange mennesker ga livet sitt for demokrati. Han beskrev tyskernes tillit til politikk som svekket og ba om en ny tilnærming til upopulære spørsmål, slik som den kontroversielle varmeloven, som mange innbyggere oppfatter som en trussel mot deres «hjemmefølelse».

En sentral bekymring for Korte var utviklingen av en «kompetanse til å klare seg uten», det vil si evnen til å klare seg med mindre. Dette er spesielt viktig i en tid hvor mange tyskere klager over negative sider i stedet for å lete etter løsninger. Den siste valgkampen ble beskrevet som å ha en «dårlig fremtid» fordi saker som «billigere boliger, billigere shopping og billigere drivstoff» ikke var i fokus. Korte fant i denne sammenheng at mange velgere opptrer paradoksalt: De krever raske avgjørelser, men vil også ha mer å si.

Klimapolitikkens utfordringer

Et av de viktigste temaene som Korte tok opp var varmeloven, som ble utformet som en del av varmeovergangen for å gjøre Tyskland uavhengig av russisk gass og for å fremme mer klimavennlig oppvarming. Det er imidlertid utfordringer: Populistiske kampanjer har hindret fremgang betydelig. Ifølge en rapport fra Bayerische Rundfunk er påvirkningen av populistiske argumenter på klimapolitiske beslutninger sterk. Typiske mønstre som polemiske overdrivelser og frykt-manger har undergravd offentlig tillit til klimalover. Språklige finesser som «Habecks varmehammer» eller «Energy Stasi» viser hvordan populistiske aktører diskrediterer varmeloven ved å vekke frykt blant befolkningen og gi inntrykk av at innbyggernes frihet blir tatt fra.

Varmeloven representerer derfor ikke bare en nødvendig endring, men blir også en politisk sak som krever tydelig kommunikasjon og sosial rettferdighet. Det ble funnet at sosiale utfordringer og økonomiske aspekter ikke er tilstrekkelig ivaretatt i loven, noe som bidrar til mange borgeres skepsis.

Lengselen etter forandring

Körber Foundation-undersøkelsen illustrerer den spente politiske situasjonen: 60 prosent av de spurte ønsker at politikerne skal være mer selvhevdende, samtidig som de avviser en utvidelse av utøvende makt. Et paradoksalt bilde tegner seg: Selv om mange støtter raskere beslutningstaking, er de skeptiske til populistiske partier. 69 prosent av deltakerne ser på populisme som en trussel mot demokratiet, selv om dette synet deles bredere av eldre og vesttyske borgere.

Situasjonen er tydelig spent og den politiske diskusjonen trenger akutt nye impulser. Dr. Gerhard Tepe, Caritas-direktøren, snakket om en "hjerteintelligens" og understreket viktigheten av å sette vanskeligstilte mennesker i sentrum av politiske beslutninger. Dette danner også grunnlaget for sosial samhørighet, som må beskyttes nå mer enn noen gang.

Samlet sett reflekterer arrangementet at Tyskland står overfor en banebrytende prosess som må formes av aktiv borgerdeltakelse, gjennomtenkt kommunikasjon og et tydelig fokus på sosial rettferdighet. I disse turbulente tider er det viktig å stå opp for demokratiet.