Putins brannbrudd-et preg av fred i Ukraina-konflikten?

Putins brannbrudd-et preg av fred i Ukraina-konflikten?

Kiew, Ukraine - Vladimir Putin har kunngjort en tre-dagers brannpause i Ukraina-konflikten, som skal gjelde fra 8. til 10. mai. Dette våpenhvilen ble avgjort "fra humanitære hensyn" i anledning 80-årsjubileet for den sovjetiske seieren over Hitler-Tyskland. Til tross for denne kunngjøringen, forble reaksjonen fra Kyiv skeptisk. Den ukrainske utenriksministeren Andriy Syhiba krevde at Russland måtte stoppe angrepene umiddelbart hvis det ville fred. President Wolodimir Selenskij rapporterte om en økning i russisk aggresjon siden påsken og forklarte at Kiev hadde gitt internasjonale partnere en liste over over 30 angrep på energiinfrastrukturer.

President Donald Trump kommenterte også skeptisk om Putins intensjoner og henviste til et russisk angrep på Kiev. Trump indikerte at USA muligens kunne utvide sanksjonene mot Russland. Han beskrev samtalen sin med Selenskij som "god" og la vekt på ønsket om videre leveranser fra amerikanske våpen til Ukraina. Denne støtten virker desto viktigere fordi Ukraina fortsetter å strebe etter å gjenvinne områdene som Russland som er annektert.

Fredsforhandlinger og russiske krav

Putin la vekt på Russlands vilje til å forhandle om fred uten prioritet, men betingelsene for hans utenriksminister Sergei Lawrov reiser spørsmål. Lavrow gjorde det klart at Russland ikke var villig til å forhandle om sitt territorium og insisterte på maksimale krav. Disse inkluderer Kievs avkall på NATO -medlemskap og en demilitarisering av Ukraina.

I tillegg beskrev Putin ukrainske soldater som "neo -nazistiske formasjoner" og berømmet det militære samarbeidet med Nord -Korea, som ble anslått å sende 14.000 soldater til Russland for å opptre sammen mot ukrainske tropper. Dette øker bekymringene for en mulig opptrapping av konflikten.

Internasjonale stillinger og støtte fra Ukraina

Russland og USA er for tiden i diskusjoner om en mulig slutt på krigen i Ukraina. USA og Europa støtter Ukraina -stillingen, som tar sikte på å gjenvinne alle okkuperte områder, inkludert Krim. En NATO -sammenføyning blir søkt på lang sikt, men det er foreløpig ingen syn på å bli med.

For å sikre sin statlige suverenitet, er Ukraina også klar til å jobbe med råstoffavtaler med USA, selv om dette skjer uten direkte sikkerhetsgarantier. Et annet viktig krav i Ukraina er integrasjonen i fredssamtaler, mens Russland nekter å evakuere de okkuperte områdene og opprettholder sine forhold.

I tillegg forventes et spesielt toppmøte av EU for 6. mars, der åpne spørsmål skal diskuteres for å støtte Ukraina og europeisk sikkerhet. Denne utviklingen viser kompleksiteten og skjørheten i situasjonen i Ukraina -konflikten.