Pensjonskrise: En av fire tyskere mottar mindre enn 1300 euro!

Pensjonskrise: En av fire tyskere mottar mindre enn 1300 euro!

I Tyskland er pensjonssituasjonen et tema som alltid skaper diskusjoner. Høyt stjerne Mer enn hver fjerde tysker som har betalt til pensjonsforsikring i minst 45 år, får en pensjon på under 1300 euro per måned. Dette er et varseltegn for mange pensjonister som må innfinne seg med et stramt budsjett.

I gjennomsnitt får over 5,5 millioner pensjonister med tilsvarende innskuddsår en pensjon på 1 668 euro. Det er klare forskjeller mellom regionene: Mens pensjonister i Vest-Tyskland får i snitt 1.729 euro, får pensjonister i Øst-Tyskland kun 1.527 euro. Forskjellene mellom forbundsstatene er spesielt slående: i Hamburg er den høyeste pensjonen 1 787 euro, mens Thüringen har den laveste pensjonen på bare 1 491 euro.

Kjønnsperspektiv og fattigdom i alderdommen

Pensjonsgapet mellom kjønnene er også et aktuelt tema som ofte blir neglisjert i samfunnsdebatten. Menn får i snitt 1.778 euro, mens kvinner må klare seg med betydelig mindre med 1.449 euro. Denne ulikheten gjør at fattigdom i alderdommen rammer kvinner hardere. Statista rapporterer at i 2022 vil rundt 19,4 prosent av seniorkvinner bli ansett for å være utsatt for fattigdom, mens denne andelen for menn bare er 15,1 prosent.

Årsakene til denne ulikheten er forskjellige. Kvinner jobber ofte deltid, tar mer ulønnet omsorgsarbeid og har derfor lavere pensjonsrettigheter. I tillegg kommer tallene fra bpb at rundt 17 prosent av pensjonisthusholdningene og 27 prosent av husholdningene med pensjonister har en nettoinntekt på under 1300 euro. Dette er spesielt alarmerende når man tenker på at rundt 660 000 mennesker i Tyskland var avhengige av grunnleggende sikkerhet i 2022 – et rekordantall.

Pensjonisthusholdninger vs pensjonisthusholdninger

Et annet interessant aspekt er forskjellen mellom pensjonisthusholdninger og pensjonisthusholdninger. Pensjonister har det mye bedre: rundt 60 prosent av dem er i det øvre inntektsområdet fra 3600 euro, mens bare 11 prosent av pensjonisthusholdningene oppnår denne statusen. Det økonomiske skillet er også tydelig i inntektsfordelingsdata, som viser en bekymringsfull opphopning av inntektsfattigdom.

Dietmar Bartsch fra Venstre snakker i denne sammenhengen om en «indikasjon på fattigdom for politikk» og etterlyser en grunnleggende snuoperasjon i pensjonspolitikken. Han kritiserer stabiliseringen av pensjonsnivået på 48 prosent og viser til at lavere pensjoner ofte bare er en del av problemet. Regjeringen understreker imidlertid at tallene ikke gjenspeiler hele den økonomiske situasjonen til de berørte, da også andre inntektskilder kan spille inn.

Det er særlig de som får lavere pensjon på grunn av korte opptjeningstid. Kombinasjonen av lav lovpålagt pensjon og mangel på foretakspensjoner skaper en ond sirkel av fattigdom i alderdommen, som særlig rammer enslige næringsdrivende og personer i lavlønnssektoren hardt.

Debatten om pensjonsreformen er mer enn bare en politisk diskusjon. Det rammer millioner av mennesker i Tyskland som må frykte for sin økonomiske trygghet i alderdommen. Gitt det stadig økende antallet pensjonister og de økende forskjellene i pensjoner, gjenstår det å se hvordan politikerne vil reagere for å motvirke dette.