Høyere minstelønn: dyr frukt- og grønnsaksdyrking i fare!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

De økende minstelønningene i Tyskland frem til 2027 vil ha en betydelig innvirkning på frukt- og grønnsaksdyrkingen i Rheinland-Pfalz.

Die steigenden Mindestlöhne in Deutschland bis 2027 beeinflussen den Obst- und Gemüseanbau in Rheinland-Pfalz erheblich.
De økende minstelønningene i Tyskland frem til 2027 vil ha en betydelig innvirkning på frukt- og grønnsaksdyrkingen i Rheinland-Pfalz.

Høyere minstelønn: dyr frukt- og grønnsaksdyrking i fare!

Økningen i den lovlige minstelønnen i Tyskland skaper mye diskusjon i landbruket. Fra januar 2026 vil minstelønnen øke fra 12,82 euro til 13,90 euro i timen, og året etter økes den til 14,60 euro, som daglige nyheter rapportert. Dette betyr også at utenlandske sesongarbeidere som er ansvarlige for høsting av frukt og grønnsaker vil nyte godt av disse høyere lønningene. Denne utviklingen har utløst bekymring blant bøndene, som frykter at økte lønninger kan gjøre innenlandske produkter dyrere og mindre attraktive å dyrke.

Spesielt i sørvest-Tyskland, hvor frukt- og grønnsaksdyrkingen blomstrer, frykter mange bedrifter at de kan gå over til billigere varer fra utlandet dersom prisinnovasjonen videreføres til kundene. Siden innføringen av minstelønnen i 2015 har en tredjedel av aspargesfarmene og en fjerdedel av jordbærdyrkerne måttet stenge. Landbruksøkonom Hildegard Garming mener imidlertid at ikke all frukt- og grønnsaksproduksjon vil gå ned. Snarere vil det bli endringer i de operative strukturene.

Strukturer i overgang

Bønder tenker på å gå over til avlinger som er mindre arbeidskrevende for å gjøre produksjonen mer effektiv og kostnadseffektiv. Benjamin Luig fra Bygg-Landbruk-Miljø Industriforbund ser muligheter i å sette høye lønninger dersom produksjonen er godt organisert. Det var tilsvarende positiv utvikling i Nederland, hvor jordbærhøsten tredoblet seg til tross for høyere minstelønn.

Et annet aspekt er økningen i beskyttet dyrking, for eksempel i veksthus eller polytunneler, som kan øke avlingene. I denne sammenhengen forventer Simon Schumacher fra Association of South German Asparges and Strawberry Growers at roboter brukes for første gang for å høste asparges neste år, noe som kan optimalisere prosessen ytterligere.

Krav og utfordringer

Utfordringene forblir imidlertid ikke ubesvarte. Landbruksminister Rainer gjennomfører en kritisk gjennomgang av unntakene for sesongarbeidere. Bondelaget krever for eksempel at sesongarbeidere kun skal få 80 % av minstelønnen, men dette avvises av både SPD og fagforeningene. Disse understreker at sesongarbeidere ikke må være «andrerangs ansatte».

Bonden Jörg Umberg, som i dag sysselsetter 120 sesongarbeidere, melder om en arbeidsmengde på opptil ti timer om dagen og gjør det klart at 40-60 % av driftskostnadene allerede skyldes lønn. I ser vi på lønnslandskapet i andre europeiske land: Minstelønnen i Frankrike er 11,88 euro, i Spania er den 8,37 euro og i Polen er den bare 7,08 euro. I lys av disse forskjellene er det klart at konkurransepresset på Tysklands bønder fortsetter å øke.

Umberg har allerede iverksatt tiltak for å svare på de høyere lønningene: Han reduserte arealet under dyrking for jordbær fra 40 til 20 hektar og er i økende grad avhengig av direkte markedsføring, hvor kundene kan plukke selv. Til tross for de kommende lønnsøkningene planlegger han å ansette færre arbeidere, noe som gir betydelige utfordringer for hele bransjen.