Fra Hauenstein til Dahn: Glemte soldater og deres siste hvilested

Fra Hauenstein til Dahn: Glemte soldater og deres siste hvilested

I Hauenstein blomstrer minnet om en glemt militærkirkegård som ble bygget under Nedingen på slutten av andre verdenskrig, nærmere bestemt høsten 1944. Stedet hvor Landhotel Neding står i dag var avgjørende for mange skadde soldater som ble innlagt på sykehus i krigens siste måneder. Hvordan Rhein-Pfalz Etter sigende ble kirkegården stadig mer full etter hvert som kampene på Bitscher-fronten intensiverte. Men denne siden finnes ikke lenger i dag.

De siste månedene av krigen var preget av store motgang – mange tusen døde, både soldater og sivile. Gravene på den tidligere kirkegården var omgitt av enkle trekors og stålhjelmer, og et stort eikekors ruvet over det siste hvilestedet til rundt 50 tyske og en ukjent italiensk soldat. Selve sykehuset, der de skadde soldatene ble behandlet, ble offer for et bombeangrep i 1945.

Miljø og gjenbegravelse

Etter krigen planla Statens forening for omsorg for krigsgraver å utvide kirkegården i Hauenstein. Men ideen ble avvist av kommunestyret. I stedet ble det besluttet å bygge en stor militærkirkegård i Dahn, hvor soldatene som ble gravlagt i Hauenstein ble gravlagt på nytt. Interessant nok forble to graver uoppdaget frem til 1952 - først da fant de endelig sitt nye hvilested.

Hvert år er det besøk av etterkommere som minnes Dahn og besøker gravene til de falne soldatene. Men i selve Hauenstein er det ikke lenger noe å se av den tidligere kirkegården; Fremskritt har slettet alle spor fra tidligere tider.

Å minnes og minnes

Imidlertid gjenstår behovet for å sørge og huske de tapte sjelene. Den tyske krigsgravkommisjonen er aktivt forpliktet til å hedre de døde fra begge verdenskriger og ofrene for tyranni. Dette gjøres blant annet ved å samle inn data, med rundt 500 000 navn som skal legges til databasen i løpet av de neste årene. Folkeligaen understreker at døde mennesker som var involvert i krigen og som gjorde seg skyldig i skyld også har rett til en grav for å fremme fred og forsoning.

Minnekulturen i Tyskland er derfor mer enn en gest – den er en klar oppfordring til å reflektere over krigens redsler og leve sammen i fred i fremtiden. Så hver død, hver tapte tilværelse blir en påminnelse om å fortsette å jobbe for forståelse og forsoning.