Den amerikanske kongressen kutter milliarder for kringkasting – hva betyr det for oss?
Den 18. juli 2025 vedtok den amerikanske kongressen en lov som gir milliarder i kutt for statsfinansierte medier.

Den amerikanske kongressen kutter milliarder for kringkasting – hva betyr det for oss?
En stor omveltning er nært forestående i det amerikanske medielandskapet: 18. juli 2025 vedtok den amerikanske kongressen en lov som kutter både utenlandsk bistand og føderal finansiering til allmennkringkastere. Dette skjedde med et knapt flertall i Representantenes hus, hvor avstemningen ble 216 ja til 213 nei. Senatet hadde tidligere stemt for kuttene med en stemme på 51 mot 48 tidlig samme dag Boyens Media rapportert.
Samlet sett gir loven besparelser på rundt ni milliarder amerikanske dollar (ca. 7,7 milliarder euro), hvor spesielt «Corporation for Public Broadcasting» (CPB) er rammet av kutt på 1,1 milliarder amerikanske dollar. CPB er ansvarlig for å distribuere statlige mediemidler til organisasjoner som National Public Radio (NPR) og Public Broadcasting Service (PBS), som til sammen støtter over 1500 lokalt administrerte offentlige TV- og radiostasjoner.
Politisk bakgrunn og reaksjoner
President Donald Trumps talskvinne kalte avgjørelsen et skritt mot å gjenopprette «finansiell fornuft». Fjerning av midler bør også være rettet mot å øke innbyggernes tillit til media. Senator Erich Schmitt sa at kringkasterne hadde misbrukt det amerikanske folkets tillit og ble absorbert av venstreekstreme ideologier. Denne uttalelsen kommer i en kontekst der den offentlige finansieringen av kringkastere i økende grad blir sett kritisk på FAZ rapportert.
NPRs administrerende direktør, Katherine Maher, har allerede advart om den negative virkningen av finansieringskuttene på lokalsamfunn og velgere. Hun pekte på den høye tilliten amerikanere har til allmennkringkastere; Nesten tre av fire innbyggere sier at de stoler på disse organene for sikkerhetsrelaterte advarsler. Kritikere frykter at regionale kringkastingsstasjoner som jobber tett med NPR og PBS vil bli spesielt hardt rammet.
Historisk klassifisering og debatt
Det historiske perspektivet på finansieringen av NPR og PBS er interessant. Allerede i 2012 tok republikanere som Mitt Romney til orde for å kutte i midlene, noe som førte til en heftig debatt i daværende presidentvalg. President Obama gikk til og med så langt som å knytte Romney til "Sesame Street" for å mobilisere velgere. I den nåværende debatten har Trump også beskrevet NPRs finansiering som en "total svindel" og anklaget kringkasteren for å spre desinformasjon, noe som gir ytterligere næring til diskusjonen om objektiviteten til rapportering. Globalt fokus høydepunkter.
Dagens situasjon reiser spørsmål om objektivitet og politisk påvirkning. Kritikere som Uri Berliner, en tidligere NPR-redaktør, har allerede reist bekymringer om påstått politisk skjevhet. Diskusjoner om hvorvidt media reflekterer virkeligheten eller tjener politiske agendaer er svært eksplosive i USA så vel som i Tyskland. Mens det i Tyskland fortsatt er en debatt om bedre utstyr for allmennkringkasting, ser man i USA på avskaffelse av statlige medier som et alternativ.
Med president Trumps forestående signatur kan medielandskapet i USA endre seg fundamentalt. Virkningen av kuttene på lokale kringkastere og programmer kan ha betydelig innvirkning på informasjonstilbudet i landlige områder og gi ytterligere næring til den allerede spente debatten om medienes troverdighet.