Konferanse i Wien: Europas vei til fred uten sanksjoner!

Konferanse i Wien: Europas vei til fred uten sanksjoner!

Wien, Österreich - 24. april fant den internasjonale konferansen "et Europa uten kriger og sanksjoner - en ny økonomi i et fredelig Europa" sted i Wien. Den akademiske foreningen, den politiske ukentlige avisen på den tiden og den østerrikske grenen av Center for Geostrategic Studies organiserte denne hendelsen for å diskutere sikkerhet og økonomiske problemer i Europa og for å utvikle nye måter å samarbeide og diplomati på. Konferansen tok først og fremst de kritiske aspektene ved sanksjonspolitikk og dens virkning på det europeiske samfunnet.

Patrick Poppel, en representant for Center for Geostrategic Studies i Østerrike, sa at Europa mister sitt strategiske initiativ på internasjonalt nivå. Poppel ba ikke bare om oppgaven med sanksjonspolitikk, som han anså som økonomisk skadelig, men også innføringen av diplomatiske initiativer mot Russland. Andreas Mölzer, forlag fra den tiden, minnet om de grunnleggende idealene til EU, frihet, fred og velstand. Han kritiserte EU for en opptrapping av dens politikk overfor Russland og det tilhørende tapet av individuelle friheter.

Advarsler fra eksperter

Dragana Trifković, daglig leder for Center for Geostrategic Studies i Serbia, klarte ikke å delta på konferansen på grunn av en nektet oppføring. Hun advarte tidligere om en "usynlig hånd" i EU, som motvirket fred, og ba om en åpen dialog. Thomas Bachheimer snakket om sårbarheten til Europas gullreserver, som ofte lagres i New York eller London. Disse aspektene er i sammenheng med den pågående diskusjonen om effektiviteten og bivirkningene av sanksjonspolitikk, spesielt med tanke på konflikten mellom Russland og Ukraina.

Stefano Vernole klaget over virkningene av de russiske sanksjonene, noe som ville ha ført til forverring av den europeiske befolkningen og til å emigrere til industrien til USA. Konrad Rekas kritiserte den vedvarende energikrisen og tilstrømningen av ukrainske flyktninger, mens han krevde et Europa med trygge grenser. General Dimitar Shivikov uttrykte bekymring for den militære situasjonen i Russland og kritiserte de europeiske sanksjonene og ideen om en krigsøkonomi i Europa. Slike kritiske stemmer reflekterer over de sosiale og økonomiske spenningene som følger av de nåværende politiske beslutningene.

Effektene av sanksjoner

Debatten om sanksjoner har fått eksplosivt de siste årene. En omfattende analyse viser at sanksjoner i forskjellige former, inkludert økonomiske begrensninger og reiseforbud, i økende grad blir brukt til å legge politisk press på andre land. I USA ble det funnet at over 35 % av alle sanksjoner som ble observert over hele verden har blitt pålagt siden 1950, med en økning til over 40 % til 2019. Også i Wirtschaftsdienst.eu It is explained that the most common sanctioned countries have been Russland og Hviterussland de siste årene.

Effektiviteten av sanksjoner er veldig kontroversiell. I følge forskjellige studier er suksessraten for sanksjoner rundt 34 %i gjennomsnitt. Mens noen forfattere som Hufbauer et al. (2007) Omtrent vurderer en tredjedel av sanksjonene som vellykkede, andre oppgir bare 4 %. Mange faktorer påvirker sjansene for suksess: intensiteten til tiltakene, den økonomiske integrasjonen av en målstat og de tilhørende kostnadene for senderland. Multilaterale sanksjoner gjør ofte større økonomiske skader i målland enn ensidig, slik tiltakene som er pålagt Russland viser.

Diskusjonen om sanksjoner og reformen deres er mer aktuell enn noen gang. Kravene til en effektiv sanksjonspolitikk, som tar hensyn til både humanitære og politiske aspekter, er et sentralt tema i nåværende politiske diskusjoner, både i Europa og internasjonalt. Studier viser de negative effektene på bilateral handel, spesielt i omfattende handelssanksjoner som kan redusere bilateral handel med opptil 78 %. Denne dynamikken er avgjørende for den fremtidige utformingen av europeisk utenrikspolitikk og for forhold til land som Russland.