Ellbogen: Hazals kamp for aksept og identitet i Berlin

Ellbogen: Hazals kamp for aksept og identitet i Berlin

I den nye filmen "Ellbogen" møter seeren den hjemsøkende figuren Hazal, spilt av den talentfulle Melia Kara. Med de brune øynene som gjenspeiler sinne og frustrasjon, viser den unge Berliner, som kommer fra en tyrkisk familie, virkeligheten av å vokse opp i et splittet samfunn. Hazals indre konflikter kommer til liv i et presserende portrett som fanger både utfordringene og bestemmelsen av denne motiverte unge kvinnen.

Handlingen utvikler seg til et intensivt opptog når Hazal blir konfrontert med motgangene i omgivelsene. Vi ser dem i en rekke imponerende situasjoner, som når det blir avvist på hennes 18 -årsdag ved døren til en klubb. Med tanke på disse og andre utfordringer stiller Hazal provoserende spørsmål: "Hva om jeg stopper og sneglene lar meg spise?" Metafor -spillet illustrerer sin indre kamp og usikkerheten som det hele tiden understreker.

en uventet flukt

Beslutningen om å kjøpe en billett til Istanbul er ikke tilfeldig. Hazal mener at livet i Tyrkia kan tilby en flukt fra sin nåværende situasjon. Men virkeligheten er nådeløs; Der har hun også problemer med å finne en jobb eller en treningsposisjon. Hun må møte fordommer og avvisning igjen som hun har opplevd i Tyskland. "Det er regler her i Tyskland," blir du sagt, mens det samtidig blir konfrontert med klisjeer og fordommer: "Du" tyske-tyrker "er noen ganger naive."

Direktør Asli Özarslan lykkes med å imponerende presentere alvorlighetsgraden og kompleksiteten til slike opplevelser i "Ellbogen". Hun faller tilbake på romanen av Fatma Aydemir, som hun leste i 2017 og hvis råhet fanger den i filmen. Özarslan forklarer: "Jeg ville bare vise blikket mot verden. Med alle dens ambivalenser, hennes sinne, uten å måtte forklare eller forsvare dem." Denne tilnærmingen gjorde det mulig for henne å autentisk presentere Hazals syn.

Hazals tur i denne 86 minutter lange filmen er ikke en typisk kommende aldershistorie der fokuset er på identitetsfunn. I stedet forfølger Hazal et annet mål: hun leter etter et sted i samfunnet og prøver å finne stemmen sin i en verden som hun ofte avviser. Dine beslutninger er ofte impulsive, men hennes besluttsomhet forblir ubrutt til det kommer til spørsmål i øyeblikkene med usikkerhet.

Autentisitet ved nærhet

Spesiell oppmerksomhet blir viet på den måten kameraet Hazal følger med gjennom hverdagen. Regissøren, som likte å studere dokumentarproduksjon, skaper en merkbar nærhet til hovedpersonen. Denne tekniske tilnærmingen gir filmen en ekstraordinær intensitet og gir seeren fordypet i Hazals utfordringer. Melia Kara, som ble oppdaget i en gatekasting, bringer denne komplekse figuren til liv med imponerende ekthet. Talentet hennes er spesielt tydelig i de emosjonelle dypene som overvinner dem.

"Ellbogen" er mer enn bare en fortelling om oppmuntring av kulturer og identiteter. Det er et modig blikk på den ekte virkeligheten til unge mennesker som lever i spenningen mellom opprinnelse og individuell identitet. Filmen inviterer deg til å tenke på de indre kampene og lengselen fra en generasjon som står overfor med fordommer og avvisning. Hazal står ikke bare for seg selv, men også for mange stemmer som ofte ikke blir hørt i samfunnet.