Noen ganger er veien målet: reisehistorier fra toget

Noen ganger er veien målet: reisehistorier fra toget

I dagens samfunn, der det offentlige rom ofte blir sett på som et personlig tilfluktssted, manifesterer en interessant dynamisk seg i offentlig transport. Et eksempel på dette blir klart når du klatrer opp et tog og møter de fremmede som ikke bare forteller historiene sine, men også gjør det uavhengig av miljøet.

Volumet til livshistoriene

En tur med tog kan raskt bli en akustisk forestilling, der alle passasjerer er ufrivillig lyttere. Så det skjedde da en passasjer ble involvert i en samtale som nådeløst konfronterte alle til stede med personlige anekdoter. Det handlet om en rekke temaer - fra festivaler fra fortiden til bisarre minner og for kjente familiens steinbrudd.

En titt ut av vinduet som en flukt

Den hensynsløsheten til denne akustiske flommen, mange passasjerer var irriterende. Et forsøk på å unnslippe situasjonen ble utført ved å se ut av vinduet. Noen få fugler på en eng bør tilby en kjærkommen distraksjon, men denne lille flukten ble også forstyrret av den defekte fuglebestemmelsen. Det viste seg at de konstante korreksjonene av de to samtalepartnerne skapte en ekstra dimensjon av trakasseringen.

Ønsket om stillhet

I en verden der støy er allestedsnærværende, vokser behovet for fred. Toget, overfylt med passasjerer, forlater knapt rom for tilbakeholdenhet. Ideen om at andre passasjerer er utilsiktet og kontinuerlig molestert med personlige historier, er ikke bare viktig for den umiddelbare berørte personen, men for hele samfunnet. Hvorfor er vi ofte ikke i stand til å regulere volumet av stemmer når vi kommuniserer offentlig?

Nye måter å akseptere

Ønsket om å flykte fra denne situasjonen så raskt som mulig ble merkbar, og beslutningen om å endre ved et tidligere stopp var ikke vanskelig. Dette tiltaket kan sees på som en slags selvbeskyttelse for å unnslippe den levde virkeligheten av akustikk og uønsket lytting. Dette viser en trend: Flere og flere leter etter retrett og sitt eget privatliv i transport?

I en tid der individuell frihet blir verdsatt og ønsket om en viss stillhet vokser i offentligheten, gjenstår spørsmålet: Hvordan designer vi vår omgang med hverandre i slike trange rom? Offentlig transport kan bli et refleksjonssted hvis vi lærer å kommunisere mer respektfullt.