Antisemittisme Diskusjon i Gießen: Friedman etterlyser sivilt mot

Antisemittisme Diskusjon i Gießen: Friedman etterlyser sivilt mot

I auditoriet til Justus Liebig University i Gießen fant en paneldiskusjon nylig sted, som omhandlet et presserende emne: antisemittisme i politisk rom. Til tross for et godt fylt auditorium og et informativt panel, ble stemningen hemmet av de nylige hendelsene, spesielt terrorangrepet av Hamas 7. oktober. Moderert av Laura Cazés, statsviter Jakob Baier, presidenten for den jødiske studentforbundet i Tyskland, Hanna Veiler, og den fremtredende journalisten Michel Friedman deltok i diskusjonen.

Arrangementet ble organisert av Nabor Keweloh og Simon Beckmann for Juso University Group Gießen og Association of Jewish Students Hesse for å sette den økende bølgen av antisemittisk vold, spesielt ved universiteter. Friedman, som var synlig berørt, husket sine egne skoledager for 50 år siden og fant ut at situasjonen for jødiske mennesker ikke ble bedre, men heller forverret seg. Han stilte spørsmålet: "Har noe endret seg siden den gang?" og kampanjer for økt engasjement mot diskriminering.

økning i anti -semittisme og politisk ekstremisme

Disse uttalelsene provoserte en interjeksjon av en by -berømt interferer som fornærmet Friedman ut av rekken som en "agitator". Til tross for flere forsøk fra Friedman på å snakke med interferøren, ble han utvist fra hallen etter 20 minutter av brølet. Dette illustrerte de anspente og emosjonelle temaene som de diskuterte ble konfrontert med.

Som en del av diskusjonen tok Hanna Veiler opp den skremmende virkeligheten som jødiske studenter blir møtt med. Hun rapporterte om anti -semittiske plakater og en allestedsnærværende etterspørsel etter utryddelse av Israel, som er distribuert på mange universiteter. Volden, som ofte også foregår i digitalt rom, rystet selvtilliten til dens generasjon. Det anti -semittiske angrepet på en synagoge etterlot dype arr og endret selvbildet til mange unge jøder i Tyskland.

Jakob Baier beskrev den nåværende anti -semittismen som en "absolutt avgrensning", der hendelser skjer i en så rask rytme at de knapt kan skandaliseres tilstrekkelig. Hans ord understreket haster med emnet og manglende evne til å reagere regelmessig på den fortsatte trusselen fra anti -semittiske angrep.

Et spesielt øyeblikk var Friedmans appell til publikum om sivilt mot. Han understreket at det ikke bare var en moralsk forpliktelse, men en selvfølge å gripe inn hvis en persons verdighet blir krenket. Denne holdningen kan være avgjørende i kampen mot diskriminering av alle slag, ikke bare mot anti -semittisme.

Friedmans selvbiografi og hans egen historie spilte også inn i diskusjonen. Han henviste til viktigheten av individuelle handlinger fra menneskene som er i stand til å hjelpe i kritiske øyeblikk. Selv skylder han sin overlevelse Oskar Schindler, som reddet en rekke jødiske liv under Holocaust. Med denne personlige karakteren skapte han en forbindelse til de yngre diskusjonene og deres erfaringer.

Diskusjonen ble avsluttet uten at en klar løsning ble presentert, men den skapte et rom for utveksling av tanker om et alvorlig tema som fremdeles er en del av det tyske politiske landskapet. Sammendragene var på pulsen til et fenomen, som ikke bare må sees historisk, men også tilstedeværende og fremtidsorientert.