Paralympics i Paris: En oppfordring til inkluderingsrevolusjonen

Paralympics i Paris: En oppfordring til inkluderingsrevolusjonen

I verden av Paralympic Games i Paris fant president Andrew Parsons fra Den internasjonale paralympiske komiteen klare ord for å fordømme misforholdet til likheten mellom mennesker med nedsatt funksjonsevne. I sin bevegelige åpningstale beskrev han forholdene som mange mennesker med nedsatt funksjonsevne må leve som "sjokkerende". Parsons ba om eliminering av hindringer som skulle gjøre det mulig for mennesker med nedsatt funksjonsevne å delta i like rettigheter innen idrett, utdanning, i kultur og i ledende posisjoner.

Hans appell er rettet mot alle livsområder og understreker behovet for en langt utstrålende inkludering. "Dette er beviset på at vi kan gjøre mer og også må gjøre mer for å fremme inkludering," sier Parsons. Paralympics skal ikke bare være en scene for topp sportslige prestasjoner, men også en plattform som gjør kampen for likhet og inkludering for over 1,3 milliarder mennesker med nedsatt funksjonsevne over hele verden.

Ideen om en "Revolution of Inclusion"

Parsons uttrykte ønsket om at spillene kunne utløse en "revolusjon av inkludering". "Deltakerne i Paralympics er også her for å oppnå noe som går langt utover personlig berømmelse," fortsatte han. Dette målet er å utfordre og oppnå likhet, som er av eksistensiell betydning for mange. Det blir mer og mer åpenbart at den visuelle og sosiale tilstedeværelsen av mennesker med nedsatt funksjonsevne på mange sfærer, fra skole til virksomhet, er utilstrekkelig hva en omtenkning krever.

I tillegg støttet Tony Estanguet, styreleder for Paralympics organisasjonskomité, denne visjonen. Han snakket om en "blid revolusjon", noe som kan føre til dype endringer i samfunnet. "En individuell revolusjon, men en med universell rekkevidde," sa Estanguet og la vekt på at spillene fra Paris ikke bare representerer en sportslig konkurranse, men også kan være et vendepunkt for sosial aksept av mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Nedtellingen for åpningen av disse spesielle spillene og verdens øyne er rettet mot Paris. 9. september blir en avgjørende dag når folk ikke bare feirer utøverne, men også budskapet om inkludering og likhet for alle bør styrke. Det vil være en morgen der vi forhåpentligvis alle "våkner annerledes", sier Estanguet, og vi blir klar over at bruken for inkludering og like muligheter ikke faller etter de siste medaljene, men bare begynner.