Cybermobbing: Innbyggere krever skarpere lover for bedre beskyttelse

Cybermobbing: Innbyggere krever skarpere lover for bedre beskyttelse

I den digitale verden har nettmobbing blitt et presserende tema som er opptatt av flere og flere mennesker. En aktuell undersøkelse av Civey Research Institute, bestilt ved nettmobbinghjelp i Schwerte, viser at et overveldende flertall av de spurte, omtrent 76 prosent, vurderer problemet som alvorlig. Dette sammenfaller med uttalelsene fra Lukas Pohland, formannen for foreningen, som understreker den høye misnøye med de eksisterende lovene.

Selv om nesten to tredjedeler av deltakerne anser de nåværende kriminelle forskriftene som utilstrekkelige, er det et klart ønske om endringer. Spesielt anses din egen straffbare krenkelse for nettmobbing som fornuftig, med rundt 64 prosent. Denne innsatsen gjør det klart at publikum ikke lenger ønsker å stå ved når det gjelder velferd for de som er berørt av nettmobbing.

utilstrekkelige juridiske rammeforhold

Mangelen på en spesifikk lov mot nettmobbing i Tyskland oppfattes av eksperter og de som er berørt som alarmerende. Land som Østerrike og Frankrike har allerede tatt effektive juridiske tiltak som tar hensyn til både offerbeskyttelse og forebygging. Hastigheten av en slik lov understrekes av det faktum at mange mennesker ikke er klar over at spredningen av fornærmende innhold faktisk er straffbart, som Uwe Leest, administrerende direktør for alliansen mot CyberBobbing, forklarer.

Et annet problem er at rapporter om nettmobbing ofte ikke blir tatt på alvor. Som Leest beskriver, havner slike saker ofte på slutten av politisisten. Dette betyr at de som er berørt ikke bare trenger å slite med skaden på mobbingen, men også med en følelse av hjelpeløshet, siden deres bekymringer ikke får den nødvendige oppmerksomheten.

Økningen i nettmobbing er spesielt registrert blant unge mellom 10 og 18 år, hvor opptil 30 prosent blir konfrontert med disse opplevelsene. Disse tallene viser at problemet potensielt kan ramme alle, uavhengig av kjønn eller sosiale forhold.

alvorlige konsekvenser for de berørte

Konsekvensene av nettmobbing er ofte alvorlige. Psykologisk stress, som kan kommentere i form av angst, tilbaketrekking av sosiale kontakter, spiseforstyrrelser eller til og med selvmordstanker, er vanlig. UWE Leest melder at disse mentale skadene kan ha lange effekter. De emosjonelle og psykologiske svekkelsene til ofrene må tas på alvor og krever årlige samtaler og støtte.

I denne sammenhengen er rådgivningstjenester for peer-to-peer, som de som drives av Lukas Pohland og hans kolleger, av stor verdi. Unge mennesker tilbyr hverandre hjelp og skaper en forbindelse på øyehøyde som ofte er viktig for de berørte.

Den stumpe virkeligheten i den digitale tidsalderen er imidlertid at mobbing er utbredt over Internett og foregår helt uhindret på internett. Dette ble også vektlagt av den føderale regjeringens overgrepsoffiser, Kerstin Claus, at barnevern på internett var utilstrekkelig. Det er derfor en presserende appell til politikk å regulere digitalt rom så vel som det fysiske rommet.

Ansvar ligger ikke bare blant lovgiverne, men også blant foreldre og skoler som må styrke bevisstheten om nettmobbing og iverksette forebyggende tiltak. Skoler spiller en avgjørende rolle ved å identifisere gjerningsmenn og om nødvendig ekskludere leksjonene for å sette et klart tegn mot mobbing.

Behovet for en egen straffbar handling for nettmobbing anses som avgjørende av mange eksperter. En slik lov kunne ikke bare avskrekke gjerningsmenn, men også tilby mer sikkerhet og oppmuntring til å søke hjelp. Dialogen om nettmobbing er langt fra fullstendig, og det gjenstår å håpe at lovgivningsmessige tiltak vil bli ytterligere utvidet i samsvar med samfunnets behov.