Undersøkelse: BSW på det vellykkede kurset i valg i Sachsen og Thuringia
Undersøkelse: BSW på det vellykkede kurset i valg i Sachsen og Thuringia
En nåværende undersøkelse om det kommende statsvalget i Sachsen og Thuringia antyder at det nye BSW -partiet under ledelse av Sahra Wagenknecht kan håpe på dobbeltdisponer. Denne undersøkelsen, utført av Forsa på vegne av "Stern" og RTL, viser imponerende verdier for partiet, som ikke har vært aktiv i det politiske markedet på lenge.
Valget i begge føderale stater finner sted 1. september. I Sachsen kunne BSW flytte inn i statsparlamentet med 13 prosent og i Thuringia. BSW er derfor en viktig aktør i begge land som kan endre det politiske landskapet.
Resultater av gjeldende undersøkelser
Hvis du ser på de nåværende undersøkelsesverdiene i Sachsen, er CDU 33 prosent på toppen, etterfulgt av AFD, som oppnår 30 prosent. BSW er på tredjeplass, noe som er bemerkelsesverdig for en ny politisk bevegelse. SPD og greenene rekord hver rekord 6 prosent, mens venstresiden, som fremdeles var sterkt representert i forrige valg, bare kunne nå 3 prosent og derfor ikke lenger ville bli representert i statsparlamentet.
Den mulige koalisjonsformasjonen i Sachsen er interessant. Den svartgrønn-røde koalisjonen kan fortsette, men bare hvis usikkerhetene i undersøkelsen av pluss/minus tre prosentpoeng blir forsømt. Dette betyr at det politiske landskapet kan endre seg raskt og at alle partier må reagere nøye på valget.
I Thuringia ser situasjonen litt annerledes ut. Her er AFD også på toppen med 30 prosent, etterfulgt av CDU med 21 prosent og BSW med 18 prosent. Venstre, for tiden under statsminister Bodo Ramelow, må bare forvente 13 prosent. En tvilsom nedgang for partiet, som var i stand til å profilere seg sterkt i den siste lovgivningsperioden. SPD kan gjøre spranget inn i parlamentet med 7 prosent, mens greenene forblir under den nødvendige verdien på 4 prosent.
Popularitet av statsminister
Et bemerkelsesverdig aspekt er populariteten til de nåværende statsministrene i begge land. I Sachsen ville Michael Kretschmer fra CDU vinne utrolige 50 prosent av stemmene i et direkte valg. Dette viser at det er godt ansett av befolkningen, selv om partiet hans ikke får samme støtte. Derimot ville Jörg Urban fra AFD bare komme til 14 prosent og Sabine Zimmermann fra BSW bare til 2 prosent.
Et lignende bilde blir synlig i Thuringia. Bodo Ramelow fra venstre kan komme til 42 prosent, mens hans viktigste konkurrent Björn Höcke fra AFD holder seg langt etter ham med 16 prosent. Mario Voigt fra CDU og Katja Wolf fra BSW ville oppnå 10 eller 6 prosent i dette scenariet. Så det viser seg at samtykke til statsministrene ikke nødvendigvis gjenspeiler resultatet av partiene deres.
Det er viktig å merke seg at undersøkelser alltid påvirkes av visse usikkerheter. Den politiske dynamikken er sterkt påvirket av faktorer som de fallende partiets bindinger fra velgerne og de kortsiktige valgbeslutningene som gjør det vanskelig for meningsforskningsinstituttene å komme med presise spådommer. Til syvende og sist gjenspeiler undersøkelsene bare tilbakemeldingsøyeblikket og er ikke en definitiv prognose for valgresultatet.
Valget i Sachsen og Thuringia kan derfor være et vendepunkt for politiske forhold i begge føderale stater. Den nye BSW, som tilbyr nye alternativer i oppfatningen av mange velgere, kan utfordre de vanlige maktstrukturene og muligens sette i gang et paradigmeskifte i det politiske landskapet.
De politiske landskapene i Sachsen og Thuringia er formet av en rekke faktorer som er av både historiske og sosialt viktige. Sachsen regnes som en høyborg for CDU, mens AFD har registrert betydelig fortjeneste de siste årene. Denne utviklingen gjenspeiles også i valgundersøkelsene, der AFD i Thuringia er det sterkeste partiet. Denne omfordelingen av politisk makt er ikke bare et øyeblikksbilde, men skyldes også dyptgående sosiale og økonomiske endringer som påvirker begge føderale stater.
Mens Sachsen tradisjonelt er formet av en større forankring av CDU, har AFD oppnådd i godkjenning, spesielt de siste årene gjennom temaer som migrasjon og intern sikkerhet. I Thuringia, derimot, viser venstre parti, som har dominert en rød -regjeringsdeltakelse i årevis, tegn til et betydelig tap av velgerens bøyning, noe som også gjenspeiler det borgermestervalget i 2019 og det påfølgende lokalvalget i 2020.
økonomiske faktorer og deres innflytelse på velgerens stemning
De økonomiske forholdene er også et essensielt grunnlag for velgerne i Sachsen og Thuringia. Med en arbeidsledighet på 5,4% (fra 2023) er Sachsen under landsgjennomsnittet, men kjemper også med en demografisk nedgang som kan påvirke den økonomiske stabiliteten. Thuringia har en litt høyere arbeidsledighet på 6,3%, noe som indikerer en lavere økonomisk dynamikk. Disse økonomiske utfordringene har en direkte innvirkning på velgerens forventninger og deres valgatferd.
Et annet sentralt emne er strukturell endring i industrien, spesielt innen bilindustrien, som begge føderale stater har måttet reagere de siste årene. Transformasjonen mot mer elektrifisering og overgangen til bærekraftige energikilder presser utfordringer som ofte blir adressert i kampanjedebatter. I mange valgprogrammer spiller promotering av innovasjon og bevaring av jobber en avgjørende rolle.
Sosiale aspekter og velgeratferd
Sosialt, Sachsen og Thuringia står overfor forskjellige utfordringer, spesielt med tanke på integrasjonsprosesser og samhold blant befolkningen. Det høye antallet innvandrere de siste årene har ofte ført til spenninger som påvirker velgerens atferd. I mange byer har fordommer økt mot migranter, noe som kan føre til økt støtte til partier i valget som posisjonerer seg mot innvandring. Denne utviklingen illustrerer den direkte forbindelsen mellom sosiale spørsmål og valgavgjørelsen fra innbyggerne.
I tillegg viser en undersøkelse av 2024 at sikkerhetsproblemer og økonomiske usikkerheter er faktorer som sterkt påvirker velgerens preferanser. Rundt 40% av de spurte i Sachsen uttalte at valgavgjørelsen deres ble betydelig bestemt av sikkerhetssituasjonen i deres livsmiljø. I Thuringia var de økonomiske aspektene like viktige, siden 36% av de spurte fokuserte på dette emnet. Slik statistikk illustrerer hvor tett den emosjonelle sammenhengen mellom sosiale utfordringer og politiske preferanser er.
Kommentare (0)