Wet Suwet En: Amistie Internationale forklarer den første kanadiske fangen

Wet Suwet En: Amistie Internationale forklarer den første kanadiske fangen

I en betydelig utvikling har Amnesty International anerkjent en person i Canada som en politisk fange. Dette skjedde i saken om Adam Gagnon, også kjent som sjefen Dsta’hyl fra Likhts’Amisyu -klanen fra Wet’suwet’en Nation, som ble dømt for forakt for retten.

Omstendighetene i arrestasjonen

dsta’hyl ble dømt fordi han offentlig og bevisst har motarbeidet en rettslig ordre som forbød ham å nærme seg byggingen av kystgasslink-rørledningene. Denne avgjørelsen fra retten ble tatt 3. juli 2024 i Smith, British Columbia, og inkluderer en 60-dagers fengselsstraff med husarrest. Ifølge dommeren Michael Tammen forårsaket Gagnons oppførsel betydelige lidelser for byggearbeidene.

Viktigheten av høsten

Denne anerkjennelsen som samvittighetsfanger er ikke bare viktig for de berørte individer, men har også vidtrekkende implikasjoner for urfolks rettigheter i Canada. Ana Pique, regiondirektør for Amerika ved Amnesty International, sa at Gagnon -saken viser hvordan Canada blir med på listen over land der politiske fanger holdes bak stolpene eller under husarrest. Organisasjonen etterlyser derfor øyeblikkelig og ubetinget frigjøring av dsta’hyl.

Støtten fra samfunnet

I et intervju uttrykte Adam Gagnon at prisen som samvittighetsfanger var for de første nasjonene for lengst forfalt. Han la vekt på at Wet’suwet’en har blitt undertrykt i over 130 år og tvunget til reserver. Gagnon ser det som sin plikt til å kjempe for beskyttelsen av det tradisjonelle territoriet, mens han forblir skeptisk til den føderale regjeringens intensjoner

Et omfattende problem

Amnesty International har nylig publisert en rapport som fordømmer de pågående menneskerettighetsbruddene fra det kanadiske politiet og TC Energy, selskapet bak rørledningsbygningen. Organisasjonen er også i kontakt med tre andre Wet’suwet’en -medlemmer som venter på forhandlingene sine for lignende anklager.

Framtidsutsikter for retten til selvbestemmelse

Amnesty International og forskjellige støttespillere etterlyser en omtenkning i politikken til urfolkene i Canada. Gabrielle Pauzé, direktør for Operations for Amnesty International Canada Francophone, har kontaktet statsminister Justin Trudeau direkte for å kreve øyeblikkelig løslatelse av Dsta’hyl. Overbevisningen anses som et brudd på det kanadiske charteret for rettigheter og friheter samt den generelle forklaringen av menneskerettigheter.

Totalt sett demonstrerer denne saken den økende internasjonale oppmerksomheten for urfolks rettigheter og behovet for rettferdig behandling i samsvar med menneskerettighetene. Det gjenstår å se hvordan denne saken vil utvikle seg, mens flere og flere blir klar over bekymringene til våtsuwet’en

- nag