Bevissthet i endring: Hvordan vi er der for hverandre i dag

Bevissthet i endring: Hvordan vi er der for hverandre i dag

Igjen og igjen hører du den nostalgiske klagen om at samholdet i den tidligere DDR var sterkere. Historiene blir ofte krysset av en følelse av samfunnet der man hjalp hverandre, delte sammen og delte de ugunstige omstendighetene i livet. Spesielt eldre generasjoner som ble sosialisert i løpet av denne tiden beskriver en realitet der misunnelse var et fremmed ord, for på den tiden levde alle under lignende forhold.

Det er imidlertid på tide å stille spørsmål ved dette synet. Kritikere kan hevde at dagens ungdom og samfunn har blitt mer egoistiske. Men i vennekretsen min opplever jeg noe helt annet hver dag. Her hjelper vi hverandre, det være seg med trekk eller bare i hverdagskommunikasjon. Spørsmålet er hvordan foreldrene, besteforeldrene og søsknene gjør. Kontakten med hverandre forblir i live.

Behovet for fellesskap og støtte

Vi lever i en tid der det ikke lenger er nødvendig å ha kollektive idealer som de fra Free German Youth eller et sosialistisk enhetsfest for å støtte våre naboer og venner. Det er ikke behov for et stort politisk møte for å oppleve vårt behov for hjelp og støtte. Selv om det sosiale rammeverket har endret seg, forblir menneskehetens natur.

Turn på 1990-tallet brakte mange endringer. Mange steder der folk møttes og tilbrakte tid sammen er stengt i dag eller i en forfallstilstand. Landsbyer som en gang var levende samfunn har mistet vitaliteten, noe som selvfølgelig kan føre til en følelse av ensomhet. Dette fenomenet er lett å forstå og har sine egne utfordringer.

Likevel vil jeg understreke at min generasjon ikke er preget av individualitet eller egenkjærlighet. Vi er like sosialt formet som våre forfedre. Frihet som er mulig for oss i dag, betyr ikke at vi er mindre interessert i våre medmennesker. Hvis noen bestemmer seg for å ta en ny vei etter skoletid, er dette ikke bare en personlig beslutning, men også et uttrykk for frihet og selvbestemt liv.