Høyre press i Osnabrück: Neue Osnabrücker Zeitung under skarp kritikk!

Politiske bekymringer i Tyskland øker, spesielt med hensyn til Forbundsdagsvalget, der alternativet mottok mer enn 10 millioner andre stemmer for Tyskland (AFD). Denne utviklingen har ledet beskyttelsen av grunnloven klassifiserer AFD i tre føderale stater som sikker høyresekstremist og observert den i andre føderale stater. Völkisch og autoritær tenking ser ut til å få innflytelse.

Den nye Osnabrücker Zeitung (NOZ) blir utsatt for økende kritikk i denne sammenhengen, siden den vender mer og mer riktig fortelling og sammensvergelse. NOZ/MH: N Media er en av de største avisutgiveren i Tyskland med over 3000 ansatte og en daglig utgave på rundt 280 000 eksemplarer. Spesielt er posisjonene til redaktør -i -Chief Burkhard Ewert og Michael Clasen under ild. I en kommentar til Forbundsdagsvalget uttrykte Ewert at flyttingen i et rettet populistisk parti til Forbundsdagen var "i orden" og kritiserte "faktasjekker" mens han berømmet alternative medier det som tolkes som en døråpner for konspirasjonsteorier.

interne konflikter og politisk orientering av NOZ

Kritikere, inkludert nettmagasinet "Osnabrücker Rundschau", dokumenterer "Turbo Rights Swirl" til NOZ. Redaktør -in -Chief Louisa Riepe ble kritisert for en artikkel som devaluerte protesten mot AFD. Lesere og tidligere abonnenter uttrykker harme på NOZs rette press, mens interne konflikter i arbeidsstyrken er synlige på den nye politiske orienteringen. I tillegg har NOZ samarbeid med magasinet "multipolar", som regnes som konspirasjonsteori, og blir kritisert for spredning av propaganda og halvtett.

For å motvirke intern kritikk, kanaliserer en "offentlig kunstnerkafé" fra Ewert bekymringene, men arbeidsstyrken er fortsatt frustrert. NOZ-redaktør Jan Dirk Elstermann slo nylig på en reklame som kritiserte den rødgrønne politikken, som oppfattes som partisan av mange.

I en ytterligere sammenheng uttrykte Volker Boehme-Nessler, konstitusjonell advokat ved University of Oldenburg, bekymring for et mulig forbud mot AFD. Han advarte om at sjansene for et partiforbud fra den føderale konstitusjonelle domstolen var lave, og at et avvist forbud mot AFD kunne gi et offisielt sertifikat for dens konstitusjonelle lojalitet. Boehme-Neßler understreker at AFD ikke bør betraktes som et høyreekstreme parti i sin helhet, selv om det er "ekte nazister" i partiet.

Han argumenterer for at grunnloven også tolerer som regnes som høyreekstremister. Et partiforbud bør bare betraktes som det siste middelet hvis demokratiet er alvorlig truet. Han advarer også om at en mislykket forbudsprosedyre kan styrke AFD og undergrave velgerens obligasjon for demokrati.

Boehme-Neßler ser migrasjonspolitikk og Corona-krisen som viktige grunner til fremveksten av AFD og i stedet krever en demokratisk håndtering av partiet, som er basert på politiske argumenter og er basert på emnet.