Osnabrück Trade Union House: Memories of the Raid fra 1933

Osnabrück Trade Union House: Memories of the Raid fra 1933

Motstanden til fagforeningene i Osnabrück

11. mars 1933 skjedde et voldelig angrep på det lokale fagforeningshuset i Osnabrück, en hendelse som skremte både sosialdemokratene og medlemmene i fagforeningene som var til stede og dramatisk økte politiske spenninger i byen. I et klima som ble formet av undertrykkelse og frykt, kom mange fagforeninger og sosialdemokrater sammen i et ly som snart ble målet for den nye nasjonalsosialistiske makten.

Viktigheten av fagforeningshuset

Trade Union House på Kolleegienwall 14 var et sentralt kontaktpunkt for sosialdemokrater og fagforeningsmenn som utvekslet sine rettigheter og utviklet strategier for å forsvare sine interesser. I tider da det politiske klimaet ble mer og mer undertrykkende, tilbød denne bygningen et rom for diskusjoner og samhold av kameratene. Imidlertid ble dette senteret for sosial bevegelse oppfattet som en trussel av de nye herskerne og beskrev seg selv som et "bonzen kloster".

angrepet og volden

Hendelsene 11. mars selv ble beskrevet av et øyenvitne, Elisabeth Schäfer. En gruppe væpnede nasjonalsosialister, inkludert medlemmer av SA og SS, stormet fagforeningshuset og skjøt opp i luften uten en plan. Til tross for forsøkene på å beskytte seg bak barrikader, ble mange fagforeninger brutalt angrepet, noe som gjorde den alvorlige trusselen for alle som motarbeidet det nye regimet. Politiet, som skulle gripe inn i begynnelsen, viste ingen interesse for å stoppe angrepene, noe som i stor grad førte til en generell atmosfære av lovløshet.

Tap av politisk makt

I ukene etter dette ranet forverret rasistisk og politisk forfølgelse stadig mer. Det sosialdemokratiske partiet, som hadde vært i nasjonalsosialistens severdigheter i flere måneder, mistet sitt politiske rom for handling. Den påfølgende ødeleggelsen av de frie fagforeningene i Osnabrück var den logiske konsekvensen: den "tyske arbeidsfronten" tok til slutt på seg rollen som de tidligere fagforeningene og forvandlet det tidligere unionshuset til et anlegg som nå var fullstendig under kontroll av nasjonalsosialisme.

Demokratiets stillhet

Angrepet på fagforeningshuset og de tilhørende voldshandlingene symboliserer det dramatiske tapet av grunnleggende rettigheter til demokratiske rettigheter som mennesker i Tyskland led under nasjonalsosialisme. 24. mars 1933 vedtok Reichstag autorisasjonsloven, som muliggjorde NSDAP full kontroll over de tyske institusjonene. Den skremmende erkjennelsen av at de sosiale og politiske strukturene som lenge hadde kjempet for arbeidernes rettigheter, nå var blitt ødelagt, og etterlot dype spor i det kollektive minnet om byen.

En varig arv

Nå for tiden minner et informasjonsstyr ved det gamle fagforeningshuset om den begivenhetsrike historien til stedet, som stemmene til arbeiderbevegelsen en gang ble gjenforbedret. De sosiale forholdene som førte til ødeleggelse av disse bevegelsene, bør også være et minnesmerke i dag for aktivt å fremme forsvar av demokrati og menneskerettigheter.

I en tid hvor vi må tenke på historien og anerkjenne hvor lett kulturelle og sosiale prestasjoner kan gå tapt under et autoritært regime, er fagforeningshuset fortsatt et viktig symbol for motstand og forpliktelse til sosial rettferdighet.