Almodóvar vinner i Venezia: En bevegelig bønn for dødshjelp
Almodóvar vinner i Venezia: En bevegelig bønn for dødshjelp
Venezia ble nok en gang en scene for å flytte historier og enestående kino da den anerkjente spanske regissøren Pedro Almodóvar aksepterte Golden Lion for sitt siste verk "The Room Next Door". Denne filmen behandler et vanskelig tema med bemerkelsesverdig letthet: død og beslutningen om ditt eget liv. Almodóvar, kjent for sitt unike visuelle språk og dyptgripende historier, får oss nok en gang til å tenke på viktige spørsmål om livet.I “The Room Next Door” handler det om den dødssyke Martha, spilt av Tilda Swinton, som bestemmer seg for å avslutte livet selv. På hennes side er hennes nære kjæreste Ingrid, representert av Julianne Moore, som følger henne med på landsbygda i en leid villa. Gjennom denne historien adresserer Almodóvar ikke bare dødshjelp, men også styrken til kvinnelig vennskap, som ofte er underrepresentert i filmverdenen.
kunst og følelser i filmen
Almodóvar klarer å presentere et så vanskelig tema på en måte som stimulerer publikum til å tenke uten å velte det med overdreven sentimentalitet. Jurypresident Isabelle Huppert la vekt på at arbeidet samtidig var humoristisk og seerne stimulerer til å takle spørsmålene om liv og død. Den visuelle utformingen av filmen med livlige farger og kunstneriske bildekomposisjoner gjør at verket fremstår som et levende maleri, noe som er en annen karakteristisk styrke for regissøren.
Konseptet "rommet ved siden av" er forfriskende og fengslende. Martha og Ingrid bruker tiden sin på å diskutere i dyptgripende temaer, se på filmer og nyte skjønnheten i livet mens smerten ved den kommende avskjeden er på vei opp. Denne uvanlige kombinasjonen av letthet og alvor gjør filmen til en spesiell opplevelse som ikke bare opprettholder, men også stimulerer dvelende og tenkning.
Almodóvar understreker viktigheten av menneskets betydning i sine verk, både i livet og døende. Denne meldingen var spesielt viktig for ham under prisutdelingen og gir filmen en ekstra dimensjon av sosial relevans.
Filmfortelling til menneskehet og tap
Årets filmfestival i Venezia er ikke bare preget av Almodóvars presserende arbeid. Andre regissører omhandler også vanskelige emner. Maura Delperos “Vermiglio”, som vant den store prisen for juryen, lyser opp livet til en familie under andre verdenskrig og viser utfordringene kvinner har å møte i et miljø preget av patriarkalske strukturer.
Et lignende emne omhandler også filmen “The Brutalist”, som mottok Silver Lion for den beste regissøren. Den amerikanske direktøren Brady Corbet forteller historien om en jødisk arkitekt som flykter fra Europa for å bygge et nytt liv i USA. Her blir forbindelsen mellom personlig skjebne og større sosiale spørsmål tydelig, en linje som går gjennom mange av de utmerkede filmene.
De emosjonelle og visuelle fortellingene til disse festivalfilmene illustrerer hvor viktig det er å ta opp presserende sosiale spørsmål gjennom kino. Julia von Heinz, direktør og jurymedlem, la passende merke til at kinoen ble brukt som et medium for å adressere store menneskelige spørsmål. I løpet av de siste elleve dagene av festivalen ble ikke bare kino første klasse vist, men også en dypere refleksjon over menneskeheten.
Midt i alle de kreative suksessene var det også personlig tap i filmindustrien. Nicole Kidman, som ble tildelt for sitt skuespillerbidrag, kunne ikke vises på gallaen på grunn av en sorg. Moren hennes hadde dødd, noe som sterkt påvirket følelsene til hendelsen. Regissør Halina Reijn delte de triste nyheten på vegne av Kidman og satte dermed et presserende øyeblikk av kjærlighet og støtte på festivalen.
Kommentare (0)