Boris Greff: Poetisk innsikt i bylivet med humor og forsiktig

Boris Greff: Poetisk innsikt i bylivet med humor og forsiktig

Boris Greff, den talentfulle lyrikken fra Merzig, publiserte nylig sitt tredje bind av dikt, som er et bemerkelsesverdig skritt i forfatterens karriere. Greff, opprinnelig fra Saarbrücken, har ikke bare etablert seg i den litterære scenen, men oppnådde også en betydelig tilstedeværelse på sosiale medier. Hans lesninger og den kreative undersøkelsen av klassisk poesi, som hans tolkninger av Shakespeares sonetter, tiltrekker seg mange interesserte parter. Med over 10.000 klikk har det blitt en integrert del av litterært liv og planlegger allerede to bind til som han allerede har mottatt forpliktelser.

I sitt nåværende arbeid lyser GREFF den multi -lags naturen i bylivet. Han tar oss med på en reise gjennom gatene i en by, der fokuset er på samspillet mellom mennesker og deres skjebner. Det emosjonelle spekteret av emner spenner fra kjærlighet til død, og Greff lykkes med å fange disse komplekse følelsene på et klart og presserende språk. Imidlertid er diktene hans ikke bare alvorlige, de har også en humoristisk og ironisk lapp som gjør at leseren ikke kan miste et smil når han tenker på dyptgripende temaer.

innsikt i diktene

Det første diktet av volumet, "Vorort-Foreword", viser den poetiske evnen til GREFF i begynnelsen: "I bosetningen i bunnen av jernbanevollet sover husene nær banesengen; alt bommer og vibrerer med hver trikk; glasset danser da på hyllebrettet." Disse linjene formidler umiddelbart bildet av et livlig og dynamisk bomiljø i forstedene. Derimot formidler diktet også kjedelige realiteter. I den siste strofen beskrives utfordringene i det urbane livet med en klype håp ved å avgjøre at til tross for de tøffe forholdene, ikke latter går ut.

Et annet sterkt eksempel på Greffs lyriske ferdighet er diktet "Film Tear". Her reflekterer han på en nostalgisk måte om de siste dagene av kino og innflytelsen som endres i media til samfunnet. "En tidligere kino, en kino; gulnede plakater i utstillingsvinduet der den lille byen så ut som glamour; hvor mange drømmer som passer på dette lerretet!" Disse linjene inviterer leseren til å tenke på forbigående og endring i kulturlivet.

Greffs arbeid er preget av en dyp refleksjon rundt livets forbigående. I sitt siste dikt "Finale" endrer han plutselig perspektiv og ser på jorden fra romens avstand. Denne metaforen oppfordrer leseren til å tenke på ugyldigheten av daglige bekymringer og gleder. Han siterer Georg Büchner for å understreke tankene om at alt til slutt er flyktig og forbigående. "Vi er aske, vi er støv, hvordan kan vi klage?" Denne filosofiske undertonen gir diktet et ekstra vell av lag som stimulerer tanken.