Miljøvandale AM Wörthsee: Myndighetene i kritikk etter oljulykke

Miljøvandale AM Wörthsee: Myndighetene i kritikk etter oljulykke

23. juli i år strømmet oljeholdig avløpsvann inn i den pittoreske Wörthsee, som ledet de omkringliggende miljøvernerne og styreleder for Bund-Naturkunkrund-gruppen Starnberg, Günter Schorn, til en skarp kritikk av de ansvarlige myndighetene. Schorn uttrykte bekymring i et åpent brev og anklaget myndighetene for å bagatellisere og dekke opp alvoret i hendelsen. Detaljene om hendelsen kaster en skygge på de ansvarlige og deres tiltak for å løse problemet.

I sentrum av kontroversen er det en ulykke som fant sted under rengjøringsarbeidet med oljeseparatoren i Wörthsee kommunens bygningsplass. Oljeholdig avløpsvann kom til Auinger Bach og underliggende i Wörthsee. Prosedyren til de ansvarlige myndighetene, som umiddelbart ble bygget og var til stede på stedet, ble vurdert av initiativet for biologisk mangfold i Wörthsee som utilstrekkelig fra starten.

Kritikk av myndighetene og tilbakevise påstandene

Günter Schorn, som representerer den berørte stemmen til mange miljøvernere, kritiserer særlig at myndighetene ikke involverer noen ekspert for å sette pris på situasjonen på riktig måte. Distriktskontoret svarte derimot at flere eksperter fra vannforvaltningskontoret og det ansvarlige spesialistkontoret var til stede for å avklare situasjonen. Det hevdes at den nøyaktige bestemmelsen av mengden oljeholdig avløpsvann ikke bare ikke var mulig, men heller ikke nødvendig for å sikre vannbeskyttelse. Ifølge myndighetene er det bare maksimalt 40 liter oljesholdig avløpsvann og ikke gammel olje, noe som reduserer risikoen for en alvorlig miljøkatastrofe.

Viktige detaljer om tiltakene ble også diskutert. Oljebarrierer og permer ble jevnlig sjekket av offisielle eksperter og fornyet etter behov. Schorn hevdet at Brook Edge ble behandlet ved bruk av en "høyttrykksslangsslange", noe som skulle indikere feil håndtering. Dette motsier distriktskontoret, som sier at en konvensjonell spray med bare minimalt vanntrykk ble brukt.

Et sentralt argument fra Schorn var at det skulle være en farlig oljeslam på vannbunnen. Myndighetene beroliger imidlertid innbyggerne: det er visstnok ingen farlig oljeslam, siden oljen som er samlet på oljebarrierer er overflateaktiv, noe som betyr at den ikke legger seg i vannsålen. Etter hans mening ville suging av vannbunnen ikke være proporsjonalt og kan forårsake mer skade enn det ville være.

I tillegg informerte distriktskontoret om resultatene fra et nytt sted 28. august, der tegneprøvene ble tatt. Disse besøkene har vist at det ikke er noen farlig forurensning i Wörthsee. Ingen oljestreker eller andre forurensende stoffer ble funnet, og vannets tilstand virker stabil. Til tross for de nøye tiltakene for vannsikkerhet, som også inkluderte tegn og barrierer, forblir emnet kontroversielt blant innbyggere og naturvernere.

Diskusjonen om å håndtere miljøet og myndighetene fører til en differensiert vurdering av ansvaret, særlig for å avklare hvem som må betale for kostnadene ved nødvendige renoveringstiltak. Distriktskontoret har gjort det klart at personen som er ansvarlig for hendelsen også må bære kostnadene for brannvesenets operasjonelle tiltak.

Totalt sett gjenspeiler denne hendelsen spenningene mellom naturvern og administrative prosesser. Mens myndighetene flere ganger forsikrer at det ikke var noen alvorlig risiko for miljøet eller menneskers helse, er bekymringen for å håndtere slike hendelser høy blant lokale miljøvernere. Det gjenstår å se hvilke langsiktige konsekvenser denne kontroversen vil ha for de involverte partene.