Tysk -språket Pasientforespørsel: Kontrovers i Kirchheims barnelegepraksis

Tysk -språket Pasientforespørsel: Kontrovers i Kirchheims barnelegepraksis

Debatten om språkbarrierer og de tilhørende utfordringene i medisinsk praksis vil bli oppført av en aktuell beslutning fra en barnelegepraksis i Kirchheim under Teck. Praksis har regulert at bare pasienter blir behandlet som har kunnskap om tysk eller er ledsaget av en tolk. Denne prosedyren og det tilhørende tegnet i resepsjonen har forårsaket kontroversielle diskusjoner over hele landet.

et tegn som polariserer

Tegnet i praksis indikerer at behandlingen avvises uten tilstrekkelige språkferdigheter, bortsett fra nødhjelp. Barnelege Ulrich Kuhn forklarer at hovedårsaken til denne avgjørelsen er barnas velvære. De siste årene har foreldre i økende grad kontaktet praksis med lav språkforståelse. Dette førte til en risikabel situasjon fordi en tilstrekkelig diagnose ofte ikke var mulig. "Vi kunne rett og slett ikke formidle hva vi skulle gjøre med pasienten og foreldrene," sier Kuhn.

juridiske rammer i helsevesenet

Baden-Württemberg State Medical Association gjør det klart at leger kan avbryte behandlingen under visse omstendigheter hvis det er grunnleggende kommunikasjonsproblemer. Suksessen med behandlingen avhenger avgjørende av en samvittighetsfull utdanning som er vanskelig å gjøre hvis du mangler språkkunnskaper. Kuhn understreker at en juridisk kompatibel informasjon, spesielt når det gjelder vaksinasjoner, er en stor utfordring. "Vi må sikre oss lovlig," legger han til.

reaksjoner fra samfunnet

Reaksjonene på tegnet er blandet. Mens Kuhn uttaler at mange pasienter med migrasjonsbakgrunn ikke har gitt noen negativ tilbakemelding og til og med gitt seg tolker, uttrykker kritikere på sosiale medier skarpe beskyldninger om rasisme og diskriminering. "Jeg er helt forferdet," kommenterer en bruker. Derimot er praksis fast bak beslutningen og ser ikke tegnet som diskriminerende.

Utfordringer for medisinske spesialister

Avgjørelsen gjenspeiler et bredere problem i helsevesenet: leger må ofte opprettholde balansen mellom ønsket om å sikre best mulig omsorg og den juridiske rammen. Ifølge en talsperson for Professional Association of Pediatians i Berlin, kan situasjonen knapt løses for mange praksis. "Å finne den aktuelle midtbanen her er daglig brød fra et barn- og ungdomspraksis," forklarer.

Konklusjon: Empati kontra rettsikkerhet

I en tid der medisinsk behandling for alle mennesker, uavhengig av deres språklige opprinnelse, bør garanteres, er det fortsatt en utfordring å navigere i realiteten i kommunikasjonen i helsevesenet. Med sin regulering har barnelegepraksis i Kirchheim Unter Teck valgt en tilstrekkelig tilnærming, som får den juridiske rammen, men samtidig gjenopprettet diskusjonen om rasisme og diskriminering. Det gjenstår å se hvordan denne debatten vil utvikle seg og hvilke løsninger som kan bli funnet for kommunikasjon i medisinsk behandling.

- nag