The Strange Memories: Kunstig intelligens møter scenen i Weimar

The Strange Memories: Kunstig intelligens møter scenen i Weimar

31. august 2024. Den kvelden i Ket Hall of Weimar mottar publikum en blanding av kunst og digitalitet, som er preget av visuelle og interaktive elementer. Mens tilskuerne kan velge mellom en rekke sitteplasser som en gulnet barneseng og konvensjonelle stoler, er det en merkelig atmosfære i salen. Veggene er dekorert med fargerike collager som tar opp minner og spørsmål, for eksempel "Jeg husker kablene i hagen" eller "Har noen sett buksene mine?" Denne visuelle designen, under ledelse av Martin Miotk, bidrar til den unike atmosfæren. Kombinert med vinkelrommet som minner om et kunstmuseum på 90 -tallet, blir det umiddelbart klart at noe uvanlig er overhengende her.

Kunstinstallasjonen har tittelen "The Weird and the Eerie", ledelse av regissør Michael von Zur Mühlen, som allerede forårsaket en sensasjon med et vellykket prosjekt som "Opera - A Future Game". Kveldens fokus er samspillet med en kunstig intelligens (AI) som har dokumentert Thomas Köcks siste 20 leveår. Köck, en kjent dramatiker og regissør, strekker seg etter kontrolleren og drar på en reise gjennom fortiden hans. Med en blanding av humoristiske og gjennomtenkte øyeblikk prøver kunstneren å koble seg til sin digitale doppelganger.

En dialog mellom mann og maskin

Demonstrasjonen begynner rolig når snøfnugg sildrer på det store lerretet før Köck og kollegene - Katharina Ernst, Annea Lounatvuori og Andreas Spechtl - kommer inn i rommet. Köcks avatar vises plutselig fra et underlig sted, et slags tretoalett i et forlatt landskap, og viser ingen glede. Den digitale karakteren klager over liv og makt som utvekslingen med deltakerne er vanskelig. Den provoserende setningen er emblazonert på toppen: "Don't Look Back", som illustrerer ulikheten mellom menneske og maskin. Samspillet vokser, og publikum kan til og med aktivt gripe inn i spillet, noe som skaper en livlig forbindelse mellom virtuell virkelighet og den virkelige verden.

Et sentralt element på kvelden er de musikalske bidragene som følger med hendelsene. Andreas Spechtl, som også er aktiv som musiker, sikrer riktig akustisk bakgrunn med sin mørke indierock -lyd. Flere scener veksler når musikerne fordyper seg i den digitale verdenen av sin avatar. Spechtls tur til barndomshjemmet spesielt gjennom digitale loft og kjellere fengsler tilskuerne. Der møter han collager av politiske skikkelser og kritiske øyeblikk som forstyrrer de nostalgiske minnene.

The Game of Memories and Criticism

ytelsen fokuserer på hvordan AI fungerer som et arkiv fra fortiden. Hver gang en musiker kommer inn i den digitale verden, blir nye lag med minner og assosiasjoner utgitt. Publikum blir stadig konfrontert med spørsmål: Hva betyr det å leve i en digitalisert verden, og hvor mye av denne virkeligheten er faktisk formet av oss selv? En av de mest imponerende scenene skjer når en animefigur trenger gjennom spillet og klager over jobbene som er utsatt for AI og dermed åpner en ytterligere dimensjon av dialogen.

De hjemsøkende representasjonene og den ukonvensjonelle tilgangen til temaet menneskelig minne i kombinasjon med maskinperspektivet betyr at kvelden utløser dypere tanker til tross for de humoristiske tilnærmingene. Hvordan former fortiden oss og hvor stor innflytelse har teknologien på minnene våre? Det er rom for spekulasjoner: er anmeldelsene som kommer til uttrykk i løpet av kvelden faktisk initiert av AI, eller er publikum manipulert?

Kvelden fengsler ikke bare interaktiviteten og den imponerende estetikken. Det er en mangefasettert diskusjon om grensesnittene mellom mennesker, maskiner og det vi oppfatter som en realitet. Opplevelsen av "The Weird and the Eerie" er ikke bare en teaterforestilling, men også en invitasjon til en kritisk dialog om vår egen oppfatning av fortid og fremtid.

Til slutt gjenstår spørsmålet hvor dypt vi virkelig ønsker å fordype deg i verden av kunstig intelligens. Er AI bare et verktøy for kreativt uttrykk, eller til og med stiller spørsmål ved våre menneskelige opplevelser? Svaret forblir i rommet, som rollatoren som betrakteren kan ta plass på vei gjennom sin egen historie, mens AI, i sitt eget humør, er klar til å fortelle ytterligere historier.

Ytelse kan sees på som starten på et lengre prosjekt som utforsker grensene mellom analog og digital opplevelse. Rommet vil være tilgjengelig som en installasjon de kommende dagene, og det vil være spennende å se hvordan publikum reagerer på det.

The Weird & the Eerie

Direktør, Gamedesign og produksjon: Michael v. Til Mühlen, tekst: Thomas Köck & Ki, Visuelt konsept: Martin Miotk, komposisjon: Andreas Spechtl. Live Musician: Inside and Performer: Inside: Katharina Ernst, Annea Lounatvuori, Thomas Köck, Andreas Spechtl. Premiere 30. august 2024 i Weimar. Varighet: 1 time 50 minutter, ingen pause.